- La denne sneglen være i fred

Gartner Bård Vereide fra Gloppen har en viktig beskjed til vestlandske hageeiere:

- La boasneglen gå i fred, slik at den kan være med på å holde Iberia-sneglen i sjakk.

Vereide er sikker på at den slangemønstrede sneglen har holdt den fryktede Iberia-sneglen, også kalt brunsnegl, unna hagene i Gloppen.

- Boasneglen tar andre snegler, og spiser eggene til Iberia-sneglen. Den gjør liten skade på planter, for i utgangspunktet er den ikke vegetarianer. Bare når den er veldig sulten, forklarer han.

Kattemat og hvetekli
Selv verner Vereide om boaene i hagen, men han er bekymret for at overivrige hageeiere skal plukke med seg den snille (i alle fall mot plantene) boasneglen i jakten på brunsneglen.

Han er skeptisk til både ølfeller og biologiske våpen i kampen mot enhver hageeiers verste fiende. Ved bruk av gift og feller ryker nemlig boasneglene også med.

I stedet har han sitt eget råd til sneglehatende hageeiere.

- Jeg anbefaler å sette ut en skål med kattemat og hvetekli. Det tiltrekker seg snegler, så er det bare å plukke vekk boasneglene og slippe dem løs, sier han.

Men tar boasneglen virkelig knekken på brunsneglen?

- Én boasnegl hjelper lite, men har du en stamme på ti boasnegler i hagen, hjelper det godt, sier Vereide.

- Boasneglen er i aller høyeste grad en nyttesnegl, men likevel hiver enkelte salt på den. Derfor tenkte jeg at det var på tide å gå ut i mediene, sukker gartneren.

Territoriell boa
Forsker John Skartveit ved Universitetet i Bergen utelukker ikke at boasneglen kan ta knekken på brunsneglen.

- Vi kjenner ikke til at boasneglen spiser egg, men den kan være territoriell, og jage bort brunsneglen, sier han.

Skartveit forteller at boasneglen trives i hager over hele Vestlandet.

- Sannsynligvis er det en innført art, som ble registrert for første gang på Vestlandet rundt 1850, sier han.

Ennå kan ikke snegleforskningen gi svar på om boasneglen virkelig jager bort brunsneglen for godt.

- Vi har sett eksempler på steder med mye boasnegl og lite brunsnegl, men vi har ikke funnet noen klar sammenheng, sier han.

Skartveit vil likevel ikke fraråde noen å bruke ølfeller og gift i kampen mot brunsneglen.

- Har du enormt mye brunsnegl, kan nok ikke boasneglen gjøre så mye fra eller til, sier han.



Boasnegl (Limax maximus L.) Grå til brungrå med 2 - 3 mørkere lengdestriper bak på ryggen bak kappen. Mørke flekker på kappen. Lengde 120 - 200 mm. Slimet er fargeløst.

Iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus Mabille)
Også kalt brunsnegl. Vanligvis rødbrun eller skittenrød. Lengde 70 - 150 mm. Nyklekte og halvvoksne individer har tydelig mørke lengdebånd på kappen og kroppssidene. Hodet og tentaklene er mørke. Slimet er gulrødt.