Kjemiprofessorens konklusjoner slår på flere punkter bena under vesentlige momenter i Kystverket og Regjeringens konklusjon om at det er mindre risiko forbundet med tildekking enn heving av ubåtvraket.

Professor Einar Sletten ved kjemisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB) har etter anmodning fra Fedje-ordfører Erling Walderhaug utarbeidet en rapport om mulige miljø— og helseskader ved en eventuell kvikksølvlekkasje dersom tildekkingen av U 864 ikke fungerer.

Sletten var invitert til høringen i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité i Oslo mandag. Men han befinner seg for tiden i Kina. Rapporten ble derfor lagt frem av instituttleder ved kjemisk institutt ved UiB, professor Øyvind M. Andersen.

- Alt kvikksølvet blir frigjort

Professor Stein Sletten skriver i sin rapport at det er et faktum at dersom ubåten blir liggende utildekket, vil alt kvikksølvet over tid bli frigjort rundt vraket. Dette vil utgjøre ca. 70 ganger mer enn det totale utslippet av kvikksølv i Norge pr.år. Han mener at ubåtskrog og stålflasker kan gå i oppløsning, men det kan ta svært mange år. Kvikksølv vil bli omdannet til giftige forbindelser som sprer seg i miljøet dersom tildekkingen ikke fungerer tilfredsstillende.

Sletten mener at spørsmålet blir om man skal risikere utvasking av store kvikksølvmengder over lang tid eller risikere et potensielt utslipp av kvikksølv i forbindelse med heving av vraket. Han presiserer at situasjonen ved Fedje ikke kan sammenliknes med de mest alvorlige episodene med kvikksølvforgiftning, som er fra Minamata og Niigata i Japan og et tilfelle i Irak.

Ingen garantier Sletten viser i sin rapport til at Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) tilrår at ubåtvraket og området rundt blir tildekket. Samtidig peker NIVA på at en rekke faktorer gjør at en ikke kan garantere at det over tid ikke vil skje lekkasje av kvikksølv til miljøet.

NIVA har vist til at det er utført 30 – 40 vellykkede tildekkingsprosjekter rundt om i verden. Dette er prosjekter på små dyp og i innelukkede havnebasseng. Derfor har disse prosjektene mindre relevans for sammenlikning med situasjonen på Fedje, skriver Sletten.

Videre viser han til at Det Norske Veritas (DNV) har konkludert med at på lang sikt gir heving av vraket minst risiko med tanke på miljø og kostnader. Heving blir imidlertid vurdert som operasjonelt mer risikabelt enn tildekking.

Ingen akutt forurensning

Kvikksølv har ingen kjent nytteverdi i biologiske systemer. Det rene kvikksølvet er ikke skadelig og blir først ekstremt giftig når det gjennom ulike kjemiske og biokjemiske prosesser i miljøet blir omdannet til reaktive forbindelser som metylkvikksølv.

Sletten mener at et potensielt utslipp av kvikksølv i forbindelse med heving av vraket ikke vil medføre akutt forurensing fordi det tar relativt lang tid å oksidere elementært kvikksølv til reaktivt kvikksølv. Dersom en del kvikksølv skulle renne ut under operasjonen, vil dette mest sannsynlig kunne suges opp før det medfører betydelig miljøskade.

Helsemessige konsekvenser av langvarig, lav eksponering av kvikksølv er ikke klarlagt. Potensielle fødselsskader kan en ikke se bort fra. Nyere studier tyder på at det er en sammenheng mellom nevrologiske sykdommer som Parkinson og Alzheimer og oppsamling av metylkvikksølv i hjernen, sier Sletten.

GEOKONSULT