• «Kvikk»-saken er i ti år systematisk tildekket av Forsvaret og norske forskningsinstitusjoner, som er blinde.

Kraftsalven kommer fra Louis Slesin, redaktør av publikasjonen Microwave News i USA. Slesin, som har vitenskapelig bakgrunn, har fulgt mikrobølge-forskningen i 20 år og skrevet om «Kvikk»-saken siden Sjøforsvaret sluttet sin første undersøkelse i 1998, to år etter at de første misdannelsene var meldt:

– Det forelå allerede i 1998 sterke nok indikasjoner på at «Kvikk»-barnas skader skyldes stråling. Men fremdeles holder de på med nye studier som hele veien etterlater ny usikkerhet. Det er en velkjent teknikk for å slite ut de berørte, i dette tilfellet «Kvikk»-foreldrene, og her i USA har vi et godt ord for dette spillet. Vi kaller det «cover-up», sier Slesin.

Internasjonal sak – Jeg er imponert over det arbeidet professor Bente Moen og forskerne ved Universitetet i Bergen gjør. De nye resultatene de nå legger frem bekrefter det vi har visst lenge. «Kvikk»-saken har internasjonale forgreninger, sier Slesin.

Han vakte oppsikt i USA på 1980-tallet da han skrev om en arbeider som ble «solbrent» en regnværsdag fordi besetningen på en fregatt i nærheten skrudde på en radar ved land. Siden har Slesin ofte brukt en sjokkteknikk i sine mikrobølgehistorier og det var en oppsiktsvekkende detalj i norske artikler som gjorde ham interessert i «Kvikk»-saken:

Radar hovedmistenkt – Jeg leste at våpenkontrollradaren på «Kvikk» fungerte feil og bestrålte dekk. Du trenger ikke være Einstein for å forstå at det er en farlig situasjon og det er ikke nødvendig å fortsette letingen etter strålingskilder om bord som kan forklare «Kvikk»-barnas skader, sier Slesin og fortsetter:

– Våpenkontrollradaren var 250 ganger kraftigere enn noen radiosender på «Kvikk», og sendte ut pulset stråling med mye mer tettpakket energi enn radiobølgene. Pulset stråling er som en kulestrøm mot huden, og radaren er uten tvil den «hovedmistenkte» i saken, sier Slesin som har gjennomgått måleresultatene fra «Kvikk» for Bergens Tidende.

Null målinger

Ifølge ham er Våpenkontrollradaren ikke målt.

– Det står null i målerapporten, og det er den kraftigste strålingskilden! Hvordan slipper de unna med en slik løgn? Noen i det politiske miljøet i Norge må våkne og se nærmere på hva som foregår i denne saken, sier Louis Slesin.

Han er tydelig i sine anbefalinger til norske myndigheter.

– Få vekk Statens strålevern og andre statlige institusjoner som har vært inne i saken. En forsker ved strålevernet fant en overhyppighet av brystkreft blant kvinnelige radiooperatører. Studien er en av mange brikker i mosaikken av forskningsresultater som forklarer «Kvikk»-barnas skader, og det at de ikke nevner resultatet forteller alt. Statens strålevern og andre statlige institusjoner som har behandlet «Kvikk»-saken er ikke interessert i å komme til bunns i den.

– Hvem skal overta?

– Denne saken skriker etter forskere uten noen «aksje» i det rådende vitenskapelige syn. Forskerne i Bergen hører åpenbart til denne kategorien, men de bør straks kobles til uavhengige eksperter, gjerne internasjonalt, før saken ender i den samme sumpen som tidligere.

Foreslår å få Gro på banen Redaktøren mener at en spennende mulighet er en uavhengig «Kvikk»-gransking ledet av Gro Harlem Brundtland.

– Brundtland ledet Verdens helseorganisasjon og signaliserte tidlig interesse for «Kvikk»-saken. Hun er også følsom for mikrobølgestråling og tåler ikke mobiltelefoner i nærheten. Hun kan være en sterk, uavhengig person som kan få fortgang i en oppklaring av årsaksspørsmålet og forstår som lege kanskje den faglige arrogansen «Kvikk»-foreldrene har vært utsatt for, sier Slesin.

Han er opprørt over hvordan det norske forsvaret og eksperter har behandlet resultater som belyser «Kvikk»-saken:

Etterlyser nysgjerrighet – Jeg registrer at noen forskere i Norge har uttalt at det er viktig å dokumentere saken med tanke på at det kan dukke opp en liknende sak i fremtiden. Forholdet er motsatt. «Kvikk»-saken kaster lys over en sak fra fortiden, sier Slesin og refererer til en studie fra en helikopterbase i USA i 1971:

Forskeren, Peter Peacock , fant en overhyppighet av klumpfot blant barn av personell som var eksponert for stråling fra radarer omkring basen. Han ville gå videre med resultatene, men det amerikanske militæret nektet ham adgang til arkiver som kunne gi mer informasjon.

– Lederen for den medisinske delen av Sjøforsvarets undersøkelse innrømmet at han ikke hadde lest Peacock-studien og andre eksperter i saken har bare rått kjøpt det amerikanske luftforsvarets bortforklaring av funnet. Hva slags vitenskapelig nysgjerrighet er det? spør Louis Slesin.