— Da vil reformen gi studentene et dårligere tilbud enn de har i dag, sier hun.

Kvalitetsreformen for høyere utdanning trår i kraft 1. juli i år. Da skal alle nye studenter møtes med radikalt endrede studieplaner, bedre individuell oppfølging og helt nye krav til progresjon.

Problemet er bare at utdanningsinstitusjonene selv ikke aner om de har nok penger til å gjennomføre reformen. Etter bevilgningene i statsbudsjettet for 2003, mangler universitetene fortsatt om lag 500 millioner kroner. Utdanningsminister Kristin Clemet har sagt til BT at høyskolene og universitetene ikke kan regne med å få så mye som de ber om. Det skaper stor usikkerhet.

- Må lære like mye

Rektor Kirsti Koch Christensen ved Universitetet i Bergen sier det vil få alvorlige konsekvenser dersom reformen ender opp som en salderingspost.

— Hvis vi skal gjennomføre hele reformen med de nåværende økonomiske ressursene, så blir det nye systemet et langt dårligere tilbud enn det vi har i dag, sier Koch Christensen til BT.

Situasjonen per i dag er at Universitetet ikke har nok lærerkrefter til å imøtekomme kvalitetskravene i reformen. Derfor er det nødvendig med både flere nyansettelser og nybygg.

Gode resultater

Universitetsledelsen har vært i flere møter på Stortinget og gjort rede for behovene.

— Dersom vi ikke får fullfinansiert reformen i neste års budsjett, vil studentene gå glipp av en rekke ting som de har krav på. Alternativt må vi legge bort de nye studieplanene og gå tilbake til et fåtall forelesninger i store auditorium. Den situasjonen vil jeg helst ikke tenke på før jeg blir nødt, sier Koch Christensen.

De nye undervisningsformene har vært prøvd ut blant annet på juridisk fakultet. Strykprosenten for alle studenter ligger på 26 prosent, mens jusstudenter som fulgte den nye modellen kom helt ned på åtte prosent.

Clemet lover ingenting

Utdanningsminister Kristin Clemet (H) forsikrer overfor BT at kvalitetsreformen fortsatt er høyt prioritert, men vil ikke love noen konkret pengesum.

— Regjeringen tar på alvor at det koster penger å gjennomføre reformen, og vi er innstilt på å bevilge midler nok til at reformen kan gjennomføres. Men det er ikke dermed sagt at vi er enig i de beløpene som vi er blitt forespeilet, sier Clemet til BT.