— Det er som med spinat. Hvis barnet ditt ikke vil spise spinat, hjelper det ikke å gi stadig mer spinat. Barnet vil ikke spise mer av den grunn., sier Anne Bamford.

— Men hvis du serverer spinaten på en annen måte. Mer kreativt. Kanskje i en pai eller noe annet. Da kan det godt hende at barnet sier «wow, dette var godt».

«Wow-faktoren» kaller hun det, Anne Bamford. Professor og direktør for The Engine Room, Wimbledon College of Art.

Slik er det med alle fag på skolen også, mener Bamford. Elever som sliter med matte, lesing, naturfag trenger ikke nødvendigvis mer matte, lesing og naturfag. Det de trenger er en «wow»-opplevelse, mener hun.

Norske PISA-sjokk

Bamford er i Bergen i forbindelse med 50-årsjubileet til musikklinjen ved Høgskolen i Bergen, og debatterer blant annet kunstfagenes plass i opplæring og lærerutdanning med norske politikere.

Norge har fått det ene PISA-sjokket etter det andre det siste tiåret. Norske 15-åringer har oppnådd middelmådige resultater i den internasjonale kunnskapstesten.

— Jeg tror Norge vil oppleve at PISA-resultatene vil bli dårligere i fremtiden, sier Bamford.

Det sier hun til tross for at skoledagene fra høsten 2008 ble utvidet med økt timetall i matte, norsk og engelsk.

— Det kommer ikke til å hjelpe. Elevene trenger ikke mer matte eller mer lesing, de trenger mer interessant matte og lesing. Som med spinaten, sier Bamford.

- Norge i feil retning

I Norge er kunstfagenes omfang og status i skolen på vei nedover. Andelen av undervisningstiden er blitt mindre over lang tid. Fra 2003 har de praktiske og estetiske fagene ikke lenger vært obligatorisk i lærerutdanningen.

— Det betyr at mange lærere ikke har kompetansen som kreves for å få til en bedre undervisning. Der feil vei å gå, sier Bamford.

Norge i ferd med å bevege seg i motsatt retning av det både forskning og erfaringer fra andre land viser, mener hun, og bakker opp påstandene sine med egen forskning.

Anne Bamford sto i spissen for en rapport fra FNs utdanningsorganisasjon UNESCO om kunstfagenes rolle og innvirkning på læring, akademiske prestasjoner og trivsel. Rapporten omfattet statistikk fra 60 land og mer inngående undersøkelser i 35 land.

Konklusjonen var klar: God undervisning i musikk og andre estetiske fag har store positive effekter på barn og unge i skolen. Det bidrar til økt selvtillit, mindre fravær og bedre lese- og skriveferdigheter.

Dette gjelder også når kreativiteten trekkes inn i undervisningen i de andre fagene på skolen, mener Bamford.

— Det er egentlig sunn fornuft. Barn lærer bedre når det er gøy å lære, sier hun.

UNESCO-undersøkelsen slo også fast at dårlig undervisning i kulturfag har en direkte negativ effekt på barns kreativitet, selvtillit og trivsel i skolen.

«Ildsjæl in the Classroom»

Anne Bamford peker på et klart sammenfall mellom land som satser på kunst og kultur i skolen, og på hvilke land som gjør det godt på PISA-testene.

— Jeg kan ikke slå fast at det en årsakssammenheng, men bildet er tydelig. Land som verdsetter kunst og kultur i skolen, får gode skoleresultater, sier hun.

Nå er våre nordiske naboer i ferd med å gjennomføre endringer etter at Bamford la frem rapporten «The Ildsjæl in the Classroom».

Danskenes undervisningsminister Bertil Haarder har fulgt rådene Bamford ga i rapporten og blant annet innført kunst og billedkunst i hele skoleløpet ut videregående og lovet de kreative fagene et kvalitetsløft.

— Jeg burde fått en prat med den norske ministeren også, sier Anne Bamford.

Hvordan kan norsk skole bli bedre? Si din mening i feltet under!

Helge Sunde