Politiet betaler Rettsmedisinsk Institutt tusen kroner pr. DNA-analyse. Under etterforskningen av Førde-drapet ble det analysert 1064 DNA-profiler før det ble funnet samsvar med spor på åstedet. Bare dette arbeidet har altså kostet politiet over én million kroner.

— Rettssikkerheten i fare

Seksjonsleder Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk Institutt mener det er uheldig at instituttet må selge tjenester for stykkpris på denne måten.

— DNA-analyse kunne vært brukt i mange flere saker enn i dag. Utallige innbrudd og tyverier kunne vært oppklart hvis politiet hadde sluppet å betale stykkpris. I dag velger politiet ikke å bruke penger på småsaker. Dermed er det pengene som styrer rettssikkerheten, og det er farlig, sier Mevåg.

Hun påpeker at det er store forskjeller mellom politidistriktene når det gjelder antall saker som blir sendt til analyse.

— Det er også en fare for rettssikkerheten at det er så store forskjeller mellom forskjellige landsdeler. Justisdepartementet burde dekket kostnadene, slik at man hadde unngått dette. Vi har flere ganger tatt opp spørsmålet med Politidirektoratet, uten resultat. Førde-saken viser hvilket godt hjelpemiddel DNA-analyse er, men det finnes ingen overordnet strategi for hvordan det skal brukes, mener Mevåg.

- Tjener ikke penger

Hun peker på at analysearbeidet ved instituttet ble startet som et prøveprosjekt, og at finansieringsordningen er deretter. De siste årene har DNA-spor fått en enorm betydning i kriminalsaker. Alt tyder på at det vil bli brukt stadig mer, også ved mindre alvorlige forbrytelser.

Rettsmedisinsk Institutt hadde i fjor ca. tusen saker til behandling. I år kan tallet bli oppunder det doble. Hver sak kan inneholde fra 2-3 DNA-prøver, til over tusen - som i Førde-drapet. Men instituttet tjener ikke penger på stadig flere oppdrag.

— Vi går ikke med overskudd. Stykkprisen er ikke høyere enn at vi går omtrent i null. Det gir oss en usikker økonomi når vi må selge tjenester, for vi aner ikke hvor mye penger vi får inn. Vi vet aldri når det vil dukke opp en stor sak, som den i Førde. Det er ikke bra at det er slike hendelser som skal avgjøre inntektene våre, sier Mevåg.

Endrer ikke praksis

Hun mener DNA-muligheten burde vært brukt langt oftere, og at politiet dermed vil kunne spare flere utgifter ved tradisjonell etterforskning.

— Men det krever at vi får tilført flere ansatte. Vi når snart en grense for hvor mange saker vi klarer å håndtere.

Fungerende informasjonssjef Gunnar Johansen i Justisdepartementet sier det ikke er noen planer om å endre finansieringsordningen. Et utvalg opprettet av departementet vurderer for tiden om DNA-profiler i større grad bør registreres også i mindre kriminalsaker.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier til BT at han ikke vil trekke noen konklusjoner før utvalget har sagt sitt. Han tror ikke finansieringsordningen svekker rettssikkerheten.

— Jeg har ikke grunn til å tro at dette slår uheldig ut. Hvilke utgifter man skal bruke i en etterforskning, må vurderes i hver enkelt sak. I Førde-saken ser man altså at DNA-spor har hatt stor betydning, sier Busch.

VIL HA FLERE TESTER: - Utallige innbrudd og tyverier kunne vært oppklart hvis politiet hadde sluppet å betale stykkprisfor DNA-tester, sier seksjonsleder Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk Institutt.<p/> ARKIVFOTO: LISE ÅSERUD, SCANPIX