— I denne saken dreier det seg om en ukjent gjerningsmann, og hovedspørsmålet er hvem han er. Et vitne som ikke var fysisk til stede, men på telefon med fornærmede, vil ikke kunne opplyse saken på det sentrale punktet. Hun vil ikke kunne si noe om hvordan gjerningsmannen så ut, eller hvordan bilen så ut, sier Elisabeth Deinboll. Hun var påtaleansvarlig jurist på saken i 2006, og er i dag statsadvokat.

Deinboll avviser at det er en vurdering av kvinnens troverdighet som er årsaken til at politiet ikke etterforsket grundigere.

— Dette er åpenbart ikke et spørsmål om hennes troverdighet. Det dreier seg om et overfall på åpen gate, og det er ikke et spørsmål hvorvidt dette kan ha vært frivillig. Poenget er at vitnet ikke kunne fylt ut bevisbildet.

- Betyr det at det ville vært helt unødvendig å avhøre henne?

— Ja, slik saken sto på det tidspunktet. Vi hadde bare svært vage beskrivelser av gjerningsmannens utseende. Det var både vage og til dels motstridende opplysninger om hvor bilen sto, hvordan den så ut, og hvor mange som eventuelt var i den. Hadde vi kommet videre og fått flere opplysninger, kunne man avhørt henne for å få opplyst saken ytterligere på andre punkter.

- Hva med teledata fra basestasjoner, overvåkingsbilder og passeringer i bomringen?

— Politiet sjekker rutinemessig overvåkingskameraer ved åsteder i det offentlige rom. Jeg kan ikke huske om det ble gjort i denne saken. Når det ikke står noe om det i dokumentene, så går jeg ut fra at det er undersøkt, men at det ikke ble funnet noe. Å sjekke passeringer i bomringen uten å vite hva slags bil man leter etter, eller hvilken retning bilen kjørte, er håpløst. Det å samle inn mobildata fra alle i det aktuelle området, blir som å lete etter nålen i høystakken. Vi må ha noen flere holdepunkter enn det vi hadde i denne saken, for at slike etterforskningsskritt vil kunne føre oss videre.

- Hva ble egentlig gjort?

— Fornærmede og vitnet som kom til stedet ble avhørt, og det ble gjort ulike undersøkelser på stedet. Men det er grenser for hvor mye ressurser man kan sette inn når opplysningene er så mangelfulle. Jeg vil også vise til at fornærmedes første bistandsadvokat ikke reagerte på mangelfull etterforskning, og henleggelsen ble ikke påklaget den gang.