— Det er vel kanskje fifty-fifty min og samfunnets feil at jeg er blitt slik, sier han.

BT treffer Jonas (18) i Bergen fengsel. Det langt fra første gang.

Han er kledd i grå hettegenser. Håret er kortklipt som før. Han hilser med et fast håndtrykk, et lite smil og svarer som vanlig at «jeg har det greit».

- Kjørte i meg 20 piller

Det er imidlertid lite med Jonas' liv som er greit. BT skrev om ham i en artikkelserie i juni i fjor etter å ha gått gjennom ca. 1200 dokumenter fra barnevernsmappene hans. Der står det om overgrep og vold mot ham som liten gutt. Om en mor og et barnevern som ikke beskyttet ham, og et utall opphold på institusjoner.

Jonas er ikke hans virkelige navn.

Midt i juli i fjor ble 18-åringen løslatt etter sin femte dom. Han fikk tilbud om å bo hos fosterforeldrene sine en periode. To mennesker som er glad i ham og vil ham vel.

Isteden dro han til byen. Før dagen var omme hadde han hengitt seg til rusens behagelige glemsel.

— Jeg fikk en haug med piller av en lege. Jeg kjørte i meg 20 stykker på en gang. Det ble starten på mye rus. Litt heroin, mest amfetamin. Har vært innom det meste.

— Hvorfor dro du ikke til fosterforeldrene dine?

— Jeg skammer meg litt over rusproblemene overfor dem. Prøver å skjule det, selv om de vet om det. Hvis jeg hadde ruset meg hos dem, så hadde de blitt så veldig skuffet. Det vil jeg ikke utsette dem for.

— Hvorfor ikke?

— Fordi jeg er veldig glad i dem.

Filmet Ragnhild

To uker etter løslatelsen ble Jonas involvert i det som skulle bli en av fjorårets store mediesaker. Ragnhild Helsengreen (15) døde etter en overdose i en leilighet i Solheimsviken.

De to tenåringene var sammen det siste døgnet. Jonas delte amfetamin med henne. En 32 år gammel kvinne har innrømmet å ha satt en sprøyte heroin på Ragnhild den kvelden.

  • Jeg burde skjønt at hun kunne ta overdose, sier Jonas.

I løpet av etterforskningen fant politiet et filmopptak av Ragnhild fra noen timer før hun døde. Jonas forteller at den ble tatt opp på hans PC.

  • Vi laget den for å vise den til Ragnhild. Vise hvor «bad» rusen var for henne. Ville skremme henne. Jeg var faktisk bekymret for henne. Men så våknet hun. Da trodde jeg det var greit. Det var etter opptaket at hun tok overdosen.

Jonas og to andre er nå tiltalt for å ha etterlatt Ragnhild i hjelpeløs tilstand.

Det gikk ikke lenge før Jonas rotet seg opp i mer trøbbel. I oktober ble han dømt for blant annet tyveri av bil. I november fikk han sin foreløpig syvende dom; for vold mot en ansatt i Vik fengsel.

- Dum i hodet

Tirsdag i forrige uke ble Jonas nok en gang pågrepet og varetektsfengslet. Da hadde han med seg blant annet en softgun, en sag, noe annet tyvegods samt flere hasjplanter.

  • Mange vil si at dette er veldig mye kriminalitet for en 18 åring?

Jonas smiler.

— Jeg føler kriminaliteten forfølger meg.

— Hva mener du?

  • Jeg har tanker om å ikke gjøre noe galt, men ... Gjør jeg noe galt, så tar de meg for det. Gjør jeg ikke noe galt, tar de meg for en gammel sak.
  • Hvorfor er det blitt slik?
  • Impulsivitet gjør at jeg ikke tenker meg om i gjerningsøyeblikket. Jeg har ADHD. Om ran vil jeg normalt tenke «hvor dum i hodet går det an å bli?», men når jeg er full av adrenalin, så tenker jeg ikke slik.
  • Hva leder deg til disse tankene?
  • Jeg gjør mange ting som er lovlydige, men også mange ting som er kriminelle. Men om jeg tjener 1000 kroner på noe kriminelt, eller 1000 på noe lovlydig - det er det samme.

— Hvorfor det?

  • Kanskje fordi jeg har få lovlydige måter å tjene penger på.

Julaften med hasj

To dager før jul ble Jonas løslatt etter forrige dom.

— Jeg fikk på nytt muligheten til å dra til fosterforeldrene. Jeg prøvde å bestemme meg for å dra. Men jeg dro isteden til byen og ruset meg.

  • Hvorfor?
  • Jeg lurte meg selv til å tro at jeg kunne gjøre det senere, at jeg kunne vente til i kveld, til i morgen ...

Jonas feiret julaften sammen med kjæresten, forteller han.

  • Vi kulte 'an. Røykte hasj, drakk sider og spiste kebabsjappepizza hos henne. Helt greit. Jeg ser ikke på julaften på samme måte som før, sier han.

I det han beskriver som et ustabilt, kaotisk liv, synes rusmidler og fengsel å være eneste faste innslag siste to år.

  • Rusen er en slags medisin for meg. For å glemme ting. Slippe ubehagelige tanker. Det er ganske mye som har skjedd i livet mitt. Mye alvorlig. På en måte føler jeg at jeg ikke er meg selv når jeg edru. Kanskje fordi jeg har ruset meg så lenge at det er det normale.
  • Hva håper du på for fremtiden?
  • At jeg skal bli streit. Og at jeg liker å være det. Jobb, dame og unge. Eller, jeg vet ikke om jeg vil satse på unge. Med min historie ville vel barnevernet tatt ungen fra meg uansett. Tror du ikke?