- Hvordan skal du markere Verdens kreftdag?

- Jeg skal blant annet delta på Kreftforeningen sitt store arrangement på Månefisken i Oslo. Der skal vi sette på dagsorden det å leve med kreft. Jeg håper det blir et verdig og fint arrangement, og at mange kommer. Per Fugelli, helseminister Bent Høie og Kine Hellebust er noen av gjestene. Ellers skal jeg bruke dagen på synliggjøre hvorfor det er viktig å markere denne dagen.

- Hvorfor er det viktig markerer denne dagen?

- Kreft er vår største folkesykdom. En av tre får kreft i løpet av livet, og alle kjenner noen som har eller har hatt kreft. Vi bruker denne anledningen til å fortelle om kreft, omfanget av sykdommen og hvordan utsikten er fremover. Det er stadig flere som får kreft, men det er også stadig flere som får tidlig og bedre behandling og overlever.

- Over 225.000 nordmenn har hatt eller lever med kreft. For ti år siden fikk du selv vite at du hadde brystkreft. Hvordan var det å få den beskjeden?

- Man er uforberedt og den kommer overraskende. Tiden fra jeg fikk vite at jeg hadde kreft, til jeg fikk diagnosen, var den verste. Jeg tenkte blant annet at jeg kanskje kom til å dø fra barnet mitt og jeg begynte også å planlegge begravelsen min. Men jeg var en av de heldige som fikk diagnosen tidlig, og som etter behandlingen ble frisk.

- To av tre overlever kreft, men mange må også leve med den. I år er temaet på Verdens kreftdag: hvordan leve med uhelbredelig kreft. Hvorfor?

Kreft er vår største folkesykdom.

- Det er et tema vi ikke har snakket om hittil. Vi snakker om det å overleve og at det er flere som gjør det. Men hva med dem som må leve med kreft i kroppen. De som ikke blir helbredet eller kan helbredes? Vi vet at det er mange, men vi har ikke et tall. Vi jobber med å få plass et bedre register her.

- Hva er ditt råd til mennesker som må leve med uhelbredelig kreft?

- Det ene er å vite at det er mange i samme situasjon, og at det hele tiden kommer bedre medisiner som kan begrense kreften, forlenge livet og lindre smerter. Men det er tøft å leve med kreft i hverdagen både fysisk og psykisk. Det å ikke vite hvor lenge man har igjen, samtidig som man skal forhold seg til barn og partner. Har man behov for å snakke eller trenger praktiske råd, kan man ta kontakt med Kreftforeningen.

- Hvordan har det vært å fronte kreftsaken i Norge i 13 år?

- Det at jeg har erfart dette selv, styrker troen min på at det jeg jobber med er viktig og riktig. Jeg synes også jobben min er utrolig meningsfull og givende. Årene har gått veldig fort. Jeg ser at vi klarer å sette kreft på agendaen, at vi gjøre en forskjell og at vi får gjennomslag for sakene våre. Jeg er stolt av det vi har fått til, og synes det er kjekt å få jobbe med et område der jeg kan gjøre en forskjell for mennesker.