Han vil ikke være med på at han med styrelederhatten på skal kontrollere seg selv som rektor.

— Det er en rekke kontrollfunksjoner. En er å bli valgt av ansatte og studenter. Det har skjedd på et program i et rektorvalg som gir meg mandat. Modellen med valgt rektor er lovfestet som hovedmodell. Den har fungert godt i alle år og brukes ved de fleste institusjoner, sier Grønmo.

  • Åpen kritisk debatt sikrer at ulike hensyn ivaretas. Direktøren kan legge frem saker for styret, som jeg kan være uenig i. Direktøren skal påse at vedtakene som gjøres er i samsvar med lover og regler og Kunnskapsdepartementet kontrollerer oss løpende, sier han.
  • Ser du noe motsetningsforhold mellom å være breddeuniversitet og være et universitet som dyrker de sterke fagmiljøene for å kunne hevde seg bedre i en internasjonal konkurranse?
  • Nei vi trenger begge deler. Skal vi få frem de gode faglige miljøene må alle få prøve seg.
  • Da Kåre Rommetveit måtte gå som direktør etter en konflikt mellom dere, orientert du som styreleder resten av styret om dette. Fikk Rommetveit selv anledning til å legge frem sin versjon for styret?
  • Rommetveit valgt selv å gå etter 17 år som universitetsdirektør. Hans avgang var ikke en sak mellom ham og rektor, men mellom direktøren og hele styret. Og det var dialog mellom styret og direktøren.
  • Fikk han møte et samlet styre med sin versjon?
  • Det var en sak mellom tidligere direktør og styret som jeg ikke kan kommentere. Prosessen ble håndtert ryddig og korrekt, sier Grønmo.