I går vitnet Unni Grønn i skjønnssaken mot Sveinung Sæverud. Grønns vitneprov støtter Sæverud, som hevder at hele skjønnssaken mot ham må avvises, fordi den hviler på en serie ugyldige vedtak.

Viktigste grunn for den påståtte ugyldigheten er et vedtak som Hordaland fylkeskommune gjorde i 2002. Her gir fylkeskommunen grønt lys til nye stier som gjør det mulig å krysse skogen på Siljustøl, fra hull fem til hull seks på golfbanen. Et slikt vedtak kunne ikke fattes på det tidspunkt, fordi Siljustøl i 2002 ennå ikke var fredet, hevdet Sæveruds advokat i retten tirsdag.

— Strider mot fredningen

Etter fredningen er det ikke søkt om dispensasjon for stikryssingen.

Dette bekreftet Unni Grønn.

— Hvis det var blitt søkt, hva ville riksantikvaren svart? spurte Sæveruds advokat Janneche C. Lindtner.

— En slik tillatelse skulle ikke vært gitt, for den strider mot formålet med fredningen, svarte Grønn.

Kommuneadvokat Helge Strand spurte gjentatte ganger om hvorfor ikke riksantikvaren hadde reagert på 2002-vedtaket. I likhet med Sæverud fikk riksantikvaren tilsendt vedtaket. Heller ikke reagerte riksantikvaren da fylkeskommunen halvannet år senere bekreftet vedtaket.

— Her sitter altså riksantikvaren fortsatt på gjerdet, konstaterte Strand.

Unni Grønn visste ikke at kommunen hadde utbedret stiene på Siljustøl og anlagt de omstridte stikkstiene, før hun for bare fire uker siden besøkte stedet.

— Begge deler skulle vært søkt om, slo hun fast.

— Hva kan kulturmyndighetene nå gjøre? ville dommer Johan Giertsen vite.

— Vi kan be om at tiltaket tilbakeføres, sa Grønn.

- Ødelegge for golfbanen

Stikkstiene kan bli krevd fjernet, med andre ord.

I så fall vil det ødelegge golfbanens rykte, mente tidligere sjefsplanlegger Øyvind Ullestad. Uten stikkveien over Siljustøl må golferne ut på en 700 meter lang rundtur, sa Ullestad.

Før direktøren hos riksantikvaren inntok vitneboksen, var skjønnsretten på befaring på Siljustøl. Sveinung Sæverud førte an langs de historiske stiene og beskrev hvordan hans far, komponisten, hentet inspirasjon på eiendommen.

På toppen av bakken, der golferne nå strener av gårde med bagene på slep, sto Sæverud en vakker dag og så eldstegutten sin sprette av gårde. Resultatet ble musikkstykket Småsveinganger.

— Far ville vært aldeles i harnisk hvis han levde i dag, sa Sveinung Sæverud.

Siden farens død i 1992 har Sæverud sett det som sin oppgave å ta vare på Siljustøl for sin far. I en følelsesladet forklaring beskrev han for retten den pliktfølelse han følte overfor komponisten:

— På dødsleiet lovet jeg far å ta vare på Siljustøl. To gledestårer var hans siste farvel til livet. De tårene har vært min forpliktelse og troskap, sa Sveinung Sæverud.

PÅ OMSTRIDTE STIER: Kommuneadvokat Helge Strand beskriver hva som er gjort med stiene på Siljustøl. Fra venstre: Sveinung Sæverud, dommer Johan Giertsen, medlem av skjønnsretten Johan Lauvås, Helge Strand, medlem Ole Friele, advokat Janneche C. Lindtner og medlem Axel Førde.