Det mener Kjell Hauge, informasjonssjef i Norges Geotekniske Institutt.

— Hvis det er riktig at beboerne flere ganger har kontaktet kommunen og uttrykt frykt for ras, så har kommunen ansvar for at det blir gjort en vurdering av rasfaren, sier Hauge.

Kari Sletten ved Norges Geologiske Undersøkelse synes det er merkelig at kommunen så kategorisk fraskriver seg ansvaret for rassikringen.

Tusenårsras

— Etter plan- og bygningsloven er det klinkende klare krav til at en boligtomt skal være rassikker. Det er kommunens ansvar at det ikke blir bygget på tomten dersom kravene ikke er oppfylt, sier Sletten.

I 1987 ble loven skjerpet, slik at det ikke skal bygges i områder med fare for ras oftere enn hvert tusende år.

— Likevel blir det bygget nye hus i områder som ikke er sikre. Det er nok stor forskjell på kompetansen i de enkelte kommunene, mener Sletten.

Hun peker også på at i kommuner der det er presset boligmarked og mangel på tomter, vil det oftere bli bygd i områder der det ikke burde ligget hus.

Kjell Hauge er enig i at boligprisene har betydning.

— Høyere priser fører til at utbyggere søker til områder man tidligere mente ikke egnet seg for utbygging. Jeg har ikke grunnlag for å si at det er en sikkerhetsrisiko i seg selv, men det er avgjørende at terrenget blir undersøkt, sier han.

Vil ha varslingstjeneste

Hauge mener sikkerheten ved nye boligprosjekter er langt bedre enn for 20-30 år siden.

— Utbyggerne er blitt flinkere og lover og forskrifter bedre. Dessuten har enkelte ulykker fått mye oppmerksomhet slik at noen er blitt stilt ansvarlig - også økonomisk.

— Betyr det at det finnes mange boligområder som ikke ville blitt godkjent etter dagens sikkerhetsstandard?

— Det eksisterer nok boligområder som ikke skulle vært etablert, sett med nåtidens øyne. Desto viktigere er det at kommunene tar ansvar for å undersøke områder som kan være utsatt.

Hauge tar til orde for en helt ny varslingstjeneste for ras.

— Når meteorologene melder om storm ved kysten, tar alle båteiere sine forholdsregler og sikrer fartøyene. Men når det gjelder rasfare vet ofte ikke lokale myndigheter og grunneiere hvordan de skal forholde seg. Derfor trenger vi en sentral instans for å vurdere faren.