- Kommisjonen er blitt en sovepute

Vi avventer konklusjonene til 22. juli-kommisjonen.

Slik svarer både ministere og byråkrater når de blir konfrontert med hvordan de har håndtert terrorangrepet.

- Jeg er bekymret for trenden, sier leder i KrF og i Stortingets 22. juli-komité, Knut Arild Hareide.

- Dette er et system preget av engstelse, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

- Kommisjonen er blitt en sovepute, sier leder i justiskomiteen, Per Sandberg (Frp).

Begrunnelsen

En gjennomgang BT har gjort i mediearkivet Retriever og egne intervjuer, viser at spørsmål om beredskap, bemanning, responstid og forebygging blir avvist med den samme begrunnelsen:

Forholdene skal undersøkes av granskingskommisjonen. Derfor kan de ikke kommenteres nå.

- Det er blitt en trend der spørsmål blir avvist. Den trenden er jeg bekymret for, sier Hareide.

Kommisjonen ble opprettet etter stor politisk enighet. Hareide mener den er viktig for det store helhetsbildet.

- Jeg forstår at det er spørsmål der det er naturlig å vente på 22. juli-kommisjonen. Men den må ikke bli brukt som unnskyldning, sier Knut Arild Hareide.

Noen, som Tollvesenet, har avvist å svare på alle spørsmål knyttet til 22. juli. Andre, som forsvarsminister Espen Barth-Eide, har reagert på å bli stilt spørsmål om konkrete hendelser den 22. juli. Det skjedde under den åpne høringen i Stortingets 22. juli-komité i januar. «Jeg ber om at det noteres», sa ministeren til komiteen.

Hans statsrådskollega Grete Faremo har på samme måte sagt at hun ikke vil svare på spørsmål om den konkrete bemanningen hos politiet 22. juli, fordi det ligger innenfor kommisjonens mandat.

Vil ikke være propp

Allerede i september i fjor understreket Alexandra Bech Gjørv, leder for kommisjonen, at man ikke må vente på granskingsrapporten for å gjøre nødvendige tiltak etter 22. juli.

- Jeg har stor forståelse for at de ansvarlige ønsker å få disse enkeltspørsmålene belyst i en helhet og med den grundigheten vår kommisjon forventes å bruke. Samtidig er det viktig at vi ikke er en propp for viktige endringer i samfunnet eller naturlig informasjonsflyt. Jeg oppfatter ikke at noen bør vente på vår rapport, sa hun til NTB da.

I dag sier hun dette:

- Det er vanskelig for meg å kommentere om noen bevisst skyver kommisjonen foran seg, men ingen bør oppleve at vi ønsker at de skal holde ting tilbake av hensyn til oss, sier Gjørv til BT.

Per Sandberg er ikke i tvil om at kommisjonen blir brukt som hinder mot nødvendige endringer.

- Vi har advart lenge mot at kommisjonen kan bli en sovepute mot kortsiktige tiltak og endringer som vil styrke beredskap og sikkerhet. Det er åpenbart at det er det som har skjedd. Vi stortingspolitikere får stadig til svar at vi må vente på granskingsrapporten, sier Sandberg.

En nobel kunst

«Mer demokrati. Mer åpenhet». Dette skulle være samfunnets svar på terrorangrepet, slo statsministeren fast i sin tale i Oslo Domkirke, 24. juli i fjor.

- Den åpenheten er ikke reell. Selv jeg som leder justiskomiteen, må hale ut informasjon av offentlige etater, sier Sandberg.

Trine Skei Grande ber byråkratiet ta til seg Jens Stoltenbergs ord om mer åpenhet, senke skuldrene og innrømme at det ble gjort feil 22. juli.

- Det er en fortvilet situasjon at ikke etatene lytter til det Stoltenberg og Gjørv har sagt. Det er mye engstelse i systemet for å si hvordan ting faktisk henger sammen. Ingen er ute etter å ta enkeltpersoner. Det er systemet vi må forbedre, sier Grande.

Frank Aarebrot har derimot forståelse for at byråkratiet vil vente på granskingsrapporten.

- Et typisk eksempel på den byråkratiske dyden som kalles «The noble art of covering your ass», sier UiB-professoren.

- Se for deg at du har et ansvar for terrorberedskapen, og sier noe kritisk om egen innsats. Hvis kommisjonen er enda krassere i kritikken, vil du bli beskyldt for hvitvasking. Hvis kommisjonen frikjenner deg, blir du beskyldt for svartmaling. Jeg ville vært fryktelig fristet til å vente med å si noe, og jeg synes det er helt greit, sier Aarebrot.

Stoltenbergs formaning om åpenhet kan brukes til alle mulige formål, påpeker han.

- Pressen kan kreve full tilgang til all uenighet i byråkratiet, og kalle det åpenhet. Det er en retorisk formulering som til de grader overfortolkes. Den brukes som en døråpner, og folk fyller den med det innholdet de ønsker.

Hva mener du om saken? Diskuter under!