De rettsoppnevnte sakkyndige var i dag de aller siste vitnene ut i lommrmann-rettssaken.

Psykiater Henning Værøy og psykologspesialist Pål Grøndahl presenterte sin vurdering av Erik Andersen, etter gjentatte samtaler med ham under etterforskningen, og etter å ha studert ham gjennom deler av rettssaken.

De har konkludert med at Andersen er pedofil, og mener det er risiko for at han vil begå nye overgrep. De er også usikre på hvor stor effekt han vil ha av terapi.

— Bagatelliser det seksuelle

Spesielt trakk de frem at de mener Andersen ikke virker å ha fullt ut erkjent for seg selv hva han har gjort, og hva slags konsekvenser det har hatt for ofrene. De mener han har bagatellisert den seksuelle delen av overgrepene, og heller valgt å forklare dem med at han var stresset, deprimert og hadde behov for spenning.

Etter at de sakkyndige hadde avsluttet sin redegjørelse, fikk Andersen ordet for å kommentere det de har kommet frem til.

— Jeg hører hva de sakkyndige sier. Men jeg ville likt å se hvem av dere som kan åpne dere opp og fortelle ærlig og åpent om det ene og det andre i en slik sammenheng som denne. Det er ikke så enkelt å forklare seg om det de sakkyndige vil høre, sa han.

- Vil ikke gjøre det igjen

Andersen mener han har hatt en positiv utvikling etter halvannet år med terapi.

— Jeg har med hud og hår gått inn for å nyttiggjøre meg alle tilbud på Ila, og uansett hva slags dom jeg måtte få, er jeg villig til å gå i terapi i X antall år fremover, sa 58-åringen.

Andersen sier han er enig med de sakkyndige i at han kommer til å trenge behandling i mange år fremover.

— Men uansett kommer jeg aldri til å begå meg på noen mindreårige etter dette her, og det håper jeg retten tror meg på, sa han.

Slo ut på risikofaktorer Værøy og Grøndahl avga en skriftlig erklæring før rettssaken startet, der de slår fast at Andersen er fullt strafferettslig tilregnelig. De mener Andersen kan diagnostiseres som pedofil, og at det er fare for gjentakelse av nye seksuelle overgrep.

På en sjekkliste over faktorer som kan indikere risiko for gjentakelse, slår Andersen ut på syv av 20.

-I utgangspunktet kommer han derfor ut med en lav risikoprofil, blant annet fordi han ikke slår ut på psykisk lidelse, rusbruk eller psykopati. Imidlertid er de risikofaktorene som kommer frem alvorlige, blant annet fordi han har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, noe som øker risikoen for selv å ha begått overgrep. Det er også snakk om gjentatte overgrep, og det har ut fra våre opplysninger vært en opptrapping av overgrepene frem til 2006, sa Pål Grøndahl da han la frem erklæringen i dag.

- Isolert Blant faktorene som kan redusere risikoen for gjentakelse, er sosial og profesjonell støtte etter endt soning, ifølge psykologen.

— For Andersens del er den profesjonelle støtten på plass. Men når det gjelder hans sosiale liv, har ikke det fungert optimalt. Det jeg har sittet og hørt her i retten, har fått meg til å tenke at han har vært en mer sosialt ensom person enn jeg hadde tenkt meg, han har vært nærmest psykologisk isolert. Det å si at han har levd et slags dobbeltliv, er ikke å overdrive, synes jeg, sa Grøndahl i retten i dag.

Flere av Andersens familiemedlemmer og bekjente har i retten forklart at de gjerne vil ha kontakt med ham både under og etter soningen. Grøndahl er imidlertid ikke sikker på om dette kan ha innvirkning på gjentakelsesfaren.— Det kommer an på om han er i stand til å by på seg selv overfor disse menneskene. Relasjonene må få en kraftig innsprøyting av noe nytt, det kan ikke fortsette som før, sa Grøndahl.

Usikker effekt av terapi I erklæringen påpeker de sakkyndige også at forskning viser at risikoen for nye overgrep er større blant menn som har forgrepet seg på gutter som de ikke er i familie med, over lengre tid.

De mener det ikke kan utelukkes at han kan forbedre seg, men er usikre på hvilken effekt terapi vil ha. Det at Andersen mener det er ytre faktorer som stress som har ført til at han har begått overgrep, og minimaliserer det seksuelle ved overgrepene, kan gjøre terapien mindre virksom, mener de sakkyndige,

— Det forhøyer risikoprofilen at han konsekvent nedtoner omfanget av overgrepene, konsekvensene av det som skal ha skjedd, og konsekvensene for de fornærmede, sa Grøndahl.

— Benektende stil De understreker at det å møte opp til terapi, ikke er nok til å oppnå endring. Man må delta aktivt, og være åpen for terapien, påpeker de.

— Risikoen vil avhenge av Andersens evne til å forholde seg til sin egen seksualitet, til å se sin benektende stil, og til å ta tak i de stressfaktorer som kan gi dragning mot nye overgrep, sa Grøndahl.

Han har gjennom rettssaken flere ganger stilt Andersen spørsmål om det seksuelle aspektet ved overgrepene.

— Han har forklart seg detaljert om stress og andre faktorer, men det seksuelle har vært helt fraværende. Det har kommet frem litt under press, men veldig lite. Og det tenker jeg at han må jobbe med, sa Grøndahl.

- Et mysterium

Han mener Andersens erkjennelse av at han er bifil kan bidra noe til å redusere gjentakelsesfaren.

— Men jeg får ikke helt tak i den homofile biten hans. Jeg mener denne erkjennelsen er svært intellektuell, den er i hodet hans, men den er ikke blitt en del av hans identitet ennå, sa Grøndahl.

Tingrettsdommer Eirik Vikanes stilte også spørsmål til psykologen om våpnene som ble funnet hjemme hos Andersen da han ble pågrepet.

— Det er et mysterium, vi skjønner det ikke. Det kan være sånn som han sier, at han samlet på våpen, men det kan også være at han har følt seg truet eller mistenkt at han ble spanet på, svarte Grøndahl.

Han understreket at de sakkyndige ikke har funnet paranoide trekk hos Andersen.

- Psykopatiske trekk Erklæringen til de sakkyndige er også forelagt Rettsmedisinsk kommisjon, som skal kvalitetssikre alle sakkyndigerklæringer i domstolene. Kommisjonen er uenige med de sakkyndige på ett punkt i erklæringen deres: I motsetning til Grøndahl og Værøy mener de å se flere psykopatiske trekk hos Erik Andersen.

De sakkyndiges vurderinger vil trolig bli sentrale når retten skal avgjøre om Andersen skal dømmes til forvaring, slik aktoratet vil, eller til vanlig fengsel.