Like ved parkeringsplassen ligger den, skolehagen, ikke så stor, men enormt frodig og velorganisert med blomster, poteter, purreløk og squash, frukt og bær. Ja, til og med et drivhus og en liten fiskedam er det blitt plass til på det lille arealet som skolen har til rådighet.

— Næ, ka e' det for nokke? Har det blitt poteter? De e' jo helt rosa! utbryter de nyslåtte sjetteklassingene som satte poteter i vår da de bare gikk i femte.

Det er alltid femteklassingene som setter poteter. Nå skal de bare sjekke litt, om det er noe under riset. De skal jo ikke tas opp før i slutten av september.

Vant 220.000 tusen kroner

— Vi engasjerte hagearkitekt og leide inn anleggsmaskiner som grøftet og drenerte. Her slet vi nemlig med ugress og myr, forteller lærer Ranveig Tyssen. Sammen med to andre lærere er hun ansvarlig for skolehagen.

Det kostet med maskiner og eksperthjelp, men Liland skole hadde vunnet en konkurranse i avfallshåndtering som ble utlyst av Henry Fords fond. Her vant skolen den norske konkurransen og fikk tredjeplass i den europeiske, pluss 220.000 kroner i premie.

— Hagen har vi hatt siden 2000 og det var ildsjel og lærer Ole Helge Gundersen som sørget for at skolen ble med i konkurransen, forteller Tyssen.

Blomster målt med linjal

Duften fra erteblomstene driver over hagen. De er blitt kjempehøye og elevene fra 4 A forteller om hvordan de tok jerntråd på bambusstenger og hengte netting på slik at blomstene hadde noe å klatre i.

— Hva kaller vi det da? spør lærer Tyssen.

— Espalier, svarer Madelen.

Elevene har med seg linjaler. De skal kombinere matte og naturfag og ta med seg blomster inn med tretti centimeter lange stilker. To hver som skal bli buketter til pynt i klasserommet.

De måler og sjekker, før de løper inn med erteblomster i alle farger og silkeaktige stokkroser i hvitt og rødt.

Mat til fiskene

Denne uken er det klasse 3 A som skal mate gullfiskene. Nede i den vesle dammen bor det to svarte, to røde og en gul fisk. De har stukket seg vekk under en stein, men når Margrethe, Christopher, Aron og Thea Birgitte hiver lakserøde pellets ut til dem, våger de seg frem.

— Merkelig nok har de overlevd i gjørmen på bunnen under isen i vinter, men elevene må kontrollere temperaturen i vannet. Fisken skal ikke ha mat hvis vannet blir under ti grader, forklarer Ranveig Tyssen.

Noen ligger og luker i sengen med løvemunn. Det blir helt slikket rundt blomstene, ikke et ugress står igjen.

— Det er den beste lukingen jeg har sett, skryter lærer Sidsel Eltvik.

— Kom og se den squashen! er det en som roper mens han kikker ivrig ned i grønnsakssengen.

Sleipe, ekle ting

En trillebår tar sikte på kompostbingen. Det er sjetteklassingene som er miljøpatrulje, og Christian Hansen og Håkon Madsen kjører lass på lass ut til kompostbingen. Nå er alle epleskrotter og brødskorper blitt til jord. Den skal ut i bedene til våren. Guttene har også jobben med å ta imot alt som skal til kompostering i løpet av året.

— Er det ekkelt å holde på med komposten?

— Dette er ikke ekkelt i det hele tatt. Det eneste som er ekkelt er når de kommer med sleipe, råtne ting som har stått i to uker. Vi har valgt dette frivillig, det er ingen som har tvunget oss, sier Håkon, og svinger av gårde med trillebåren. Snart er kompostbingen tom. Det er duket for ny sesong og mer jordforbedring. Men først skal det høstes.

Squash, for eksempel.

Amundsen, Paul S.