— Ka?

Herman Friele frys fast i ein uendeleg trist grimase, lett bøygd over bordet med ei kaffikanne under seg. Av uttrykket i andletet skulle ein tru eg hadde køyrd ei øks gjennom millionkronerspanseret på Bentleyen hans. Maska er så lidande at eg feigar ut. Takkar ja til kaffi likevel.

Dette byrjar dårleg. Eg kjenner Friele frå før, frå den gong eg var vitskapleg assistent, som det heiter, på Kaffehuset Frieles 200-årshistorie. Kanskje er det difor vi begge er litt utilpass.

Medan eg rotar meg fram til kva poenget med dette intervjuet er, eit «ordførar-Friele-halvegs-i-løpet»-opplegg, slår det meg at dette kanskje ikkje var så lurt. Kva kan ein politisk journalist få ut av ein fyr som byrja gjerninga med å erklære at han ikkje har peiling på politikk?

Detaljar, detaljar

— Den e' go', den! Det ble egentlig en pluss. Jeg var mer heldig med den enn jeg trodde. Men jeg holdt på å tygge tungen av meg etterpå. Det jeg egentlig mente å si: Jeg visste ikke da det jeg vet nå, og jeg vet ikke om det er interessant for meg å vite heller, at i en barnehage fra 0 til 3 år skal det være 13 barn og 4 voksne - eller 4 barn og 13 voksne, ikke sant? Og for 3-6 år, om forholdstallet skulle være 13 barn til 4 voksne eller 5 voksne - det visste jeg ikke. Det vet jeg knapt nok nå. Men det var det jeg mente å si - praktisk politikk.

Jepp. Det er ikkje så vanskeleg å forstå Friele. Dette her er kjedelege greier. Det er langt mellom dei store linjene for ein gjennomsnittleg ansvarleggjort lokalpolitikar, og i det mellomrommet ligg det endelause rekkjer med detaljrike byråkratiske dokument. Den politikar som ikkje vil bli rævkøyrd av byråkratiet må setje seg inn i alt frå plan- og bygningslova til rammetimetal i skulen.

- Blås til Bergen

Men det var ikkje for å pløye seg gjennom slike detaljar Friele ein haustdag for tre år sidan takka ja til Martin Smith-Sivertsen som ringde og bad han toppe Høgres liste til kommunevalet i 2003.

— Jeg var bare en «concerned citizen» som var forferdet av hvordan Bergen var stagnert, sett fra et næringslivsståsted.

For fem-seks år sidan kjøpte han bygget der Polet låg på Nesttun. Det var då han prøvde å leige ut dette bygget han oppdaga at Bergen var stagnert.

Friele blir omtalt som «næringsminister» i byrådet, og nøkkelkortet hans opnar døra til byrådsleiar Monica Mæland. Sjølv ser han seg som døropnar for bedrifter som vurderer å etablere seg eller utvide i Bergen.

— Absolutt. Jeg kan ikke si at den og den arbeidsplassen ... Men når det blåser den rette veien, er det min jobb å si: «Min venn, ikke blås til Haugesund», det er hyggelig det, men jeg vil at de skal blåse til Bergen.

Men sjølv om han har vore ordførar i to år, ser han seg framleis ikkje som politikar. Han snakkar om slike folk i tredje person, og dei skuffa han førre gong han prøvde seg i politikken, som leiar i Fana Unge Høyre. Då oppdaga han at mange politikarar var meir opptekne av posisjonar enn innhaldet i politikken.

- Heldig som er fri

— Men du er då saman med politikarar til dagleg no?

— Ja, og de er akkurat make. De har alltid vært make, og vil kanskje alltid være sånn. Men alle mener det oppriktig, formoder jeg: Høyre mener de har nøkkelen til løsningen, og SV mener akkurat det samme.

— Er dette eit problem?

— Jeg tror det er nødvendig for å kunne bli politiker. Men jeg tror det er derfor mange ikke orker å bli politikere, fordi de ikke tenker som politikere.

— For så gøy er det ikkje?

— Jeg synes det. Men husk at mange posisjoner gir både inntekt og status for mange.

Slik er det ikkje for Herman Friele. Pengar har han i alle fall nok av. Han meiner det gjev han ein fridom ikkje alle politikarar har.

— Jeg har da gått til angrep på Høyres ledelse i det at jeg mente de burde samarbeide med Fremskrittspartiet. Hadde jeg vært veldig taktisk, hadde jeg sikkert holdt munn, ikke sant.

Han veit dei pratar om han i Høgre. Om denne politiske amatøren som gjekk ut i riksdekkjande media midt i valkampen og mana til samarbeid med Frp. Men han bryr seg ikkje.

— Det er deres problem, ikke mitt.

— Trur du at du har fremja ditt kandidatur til ei karriere i Høgre med dette?

— Jeg er ikke interessert i å fremme noe kandidatur i Høyre. Hadde jeg vært 20 år yngre, kanskje.

For ordens skuld: Han støttar lojalt opp om budsjettsamarbeidet med Arbeiderpartiet før jul. Frp hadde urealistiske krav, meiner Friele. Men i det lange løp ...

Dessutan er det berre i slike overordna saker Friele leikar seg fritt.

— Når det gjelder praktisk politikk i Bergen, prøver jeg å tilpasse meg Hilde (Onarheim, gruppeleiar for Høgre, red. mrk . ) og Monica (Mæland), som er veldig kloke. Hver tirsdag morgen klokken 8.00 har Monica, Hilde og jeg et møte der vi diskuterer den praktiske politikken i forhold til Høyre. Så det er ikke noen villmann som løper rundt her.

Kjærleik i kvar krone

Lille julaftan for to år sidan hadde Herman Friele benka seg i familiekyrkja. Det var der, innanfor dei gamle steinveggene i Domkirken, han gjekk som barn, og det var der han gifta seg. Friele var nervøs. Han skulle tale.

— Min kone Bodil sa: «Hva er budskapet ditt?». Budskapet var at vi skal få orden på økonomien i Bergen. Hun sa: «Du må ikke stå å preike om sånt». Jo! sa jeg. Det har med nestekjærlighet å gjøre. Og det måtte jeg forklare, og da hadde jeg fått godkjenning av presten på forhånd: Det er det at viss vi ikke får orden på økonomien i Bergen, har vi heller ikke penger til overs til dem som virkelig trenger det.

— Det er ikkje rart Høgre blir oppfatta som visjonslaust når du brukar ei slikt høve til å snakke om pengar?

— Jeg har ikke fått med meg at Høyre er blitt anklaget for å være visjonsløst.

— Men i eit parti fullt av økonomar og næringslivsfolk må det jo bli ein del kalkulatorpolitikk og snusfornuft. Det er då litt kjedeleg, er det ikkje det?

— Det er herlig! Og det er derfor jeg er med i Høyre. For i min verden er det andre bare drømmeri.

- Selg Fløibanen

I oktober la byrådet fram visjonsdokument «7 steg frem for Bergen». Planane, om mellom anna å selje eigedommar og aksjar i Gaia og BiR og bruke dei på brannstasjon og skular, fekk Friele til å bryte ut med spontan hyllest under presentasjonen: «I have a dream,» sa Friele, og fekk byrådsleiar Monica Mæland nesten til å rødme.

Friele vil selje.

— Jeg tror på Jan Carlzons modell om at du ikke kan spare deg inn i fremtiden. Du må investere deg inn i fremtiden. Vi bør selge unna det vi ikke bruk for, seier han, og peikar på eit område eigedomsmannen Friele har god greie på.

— Kommunen har store eiendommer. Markedet er godt og vi bør gripe sjansen - carpe diem - og selge unna det vi har. Når jeg virkelig skal erte folk sier jeg: «Selg Fløibanen!». Da blir folk forbannet på meg.

Tid for Mjuk-Høgre

Herman Friele var i 2005 landets mest omtalte ordførar, akkurat som har var det året før. Ifølgje Retriever Norge vart han i snitt nemnd i tre artiklar kvar einaste dag.

For Friele sjølv er dette eit tveegga sverd. For han er ikkje berre Høgre-mann og ordførar. Dummar han seg skikkeleg ut, vil det gå ut over familiebedrifta. Namnet er det same.

— Jeg tror Friele har vunnet på det. Men det skal veldig lite til før folk sier: «Den Friele-kaffen, den orker jeg ikke å drikke».

Det tek oss over til spørsmålet Friele truleg vil få flest gongar det komande året: Vil han stille til attval i 2007?

— Jeg er ikke blitt spurt. Jeg har selvfølgelig gjort meg refleksjoner om hva jeg skal svare hvis jeg hadde blitt spurt.

— Så du har allereie bestemt deg?

— He, he. Det er forferdelig mye støy i dette rommet ... Men la oss ta et interessant resonnement. Jeg tror det var viktig at Høyre fikk inn en næringslivsmann ved forrige valg, for da diskuterte en dårlig økonomi og slikt, og da passet en næringslivsmann godt inn. Hva tapte Høyre på nå (i stortingsvalget i 2005, red. mrk.)? Penger har vi nok av, men de andre er mye flinkere med gamlehjem, sykehjem, skoler og helse - de myke verdiene. Objektivt sett kan det være vel så klokt å si at «nå har vi fylt hullet med denne næringslivsgreien», seier Friele og argumenterer vidare for at Høgre i Bergen no kanskje treng ein «mjukare» frontfigur.

Vel, det spørst. Med veljarmagneten og merkevara Friele i spissen gjekk Høgre i 2003 fram sju prosentpoeng i høve til 1999-valet. Det er ikkje lett å sjå for seg at dei klarar å hoste opp ei tilsvarande stjerne.

— De hostet opp meg, så de klarer vel å hoste opp en annen.

Det vil i så fall vere imponerande. Men har ikkje Høgre ein slik joker til neste val, vil det kvile eit tungt press på 61-åringen om å halde fram. Så får seljarane i Kaffehuset Friele vone at eigaren klarar å seie de rette tinga i fire nye år.

Jan M. Lillebø