SILJE VESTVIK

Det kan bli trangt i skogen når over hundre soppinteresserte fra hele landet samler seg til Høstsopptreff i Bergen denne helgen. Alt er nøye planlagt gjennom over to år, helt ned til de gode værmeldingene. Minst syv forskjellige steder rundt byen vil få besøk av ivrige plukkere.

— Noen er opptatt av matauken, andre liker å gå i skogen, mens andre igjen har en stor botanisk interesse eller liker å fotografere soppen, sier Josef Fessl, styreleder i SiB. Selv en han utdannet kokk, og elsker å lage mat av det han finner i skogen.

Hemmelige soppsteder

Til tross for at de merkverdige vekstene i skogen etter hvert er blitt temmelig vanlige på middagsbordet, har de bevart mye av sin mystiske status. For du tuller ikke med soppen.

— Sopp er gift. Agatha Christie har til og med sagt at det perfekte mord ville være å drepe noen med sopp. Derfor er det veldig viktig å kontrollere soppen man plukker. Tar du med deg en giftig en, er en bit på størrelse med en lillefingernegl dødelig, sier Fessl.

Han har likevel ikke så mye til overs for sopp som er plukket trygt i frukt- og grøntdisken og betalt for i kassen.

— Med oppdrettssopp som kjøpes i butikken er selve spenningen borte. Den har ingen sjel. Du har ikke vært ute i naturen og plukket den selv.

Og det beste selvfølgelig egne hemmelige steder, så bortgjemte og private at de noen ganger ikke røpes før i testamentet.

For mindre velstilte familier

Samtidig med Høstsopptreffet markerer Soppforeningen i Bergen (SiB) sin hundreårsdag, som den eldste foreningen av sin type i Norge. «Den Norden- og Vestenfjeldske Soppforening», som er foreningens opprinnelige navn, skulle være til «Udbredelse af Kjenskab til og Anvendelse af spiselig vildtvoxende Sop i de nordlige og vestlige Dele af vort Land», ifølge den originale innbydelsen.

«Den nystiftede Forening vil tage Sigte paa de mindre velstillede Familjer. For dem vil Sopspisningen først faa sin store økonomiske Betydning», meddelte sanitetsmajor Kristen Smith, en av grunnleggerne bak foreningen, i Bergens Tidende 25. mai 1905.

Sopp i hundre år til, minst

I dag er nok sopp mer en velsmakende fritidssyssel for de fleste. Æresmedlem Ragna Lea Nergaard (84) har vært med i SiB siden 1958.

— Sopp er en fabelaktig hobby når du blir gammel. Du kommer deg ut i naturen. I september kan jeg aldri reise vekk. Det er en altfor spennende måned. Da er jeg ute minst en gang i uken, forteller den erfarne sopplukkeren.

— Og når du snakker om sopp, spiller det ingen rolle hvor gammel du er. Gjennom foreningen møter jeg masse spennende mennesker jeg aldri ville kommet i kontakt med ellers, smiler hun.

Til helgens arrangementer har Soppforeningen i Bergen også laget et eget jubileumshefte. Dessuten har foreningen invitert skolebarn til å lage fine ting med utgangspunkt i soppen. Resultatene blir utstilt i Rådhuset fra neste uke.

— Vi planlegger å drive med sopp i hundre år til. Minst, ler tidligere styreleder Jarle Vaksvik.