Dette skriver menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Service (HRS) i et åpnet brev til Hordaland politidistrikt.

– En lege i Bergen kontaktet oss fordi han mistenker at det foregår omskjæring i byen. Vi bestemte oss for å se nærmere på dette. Kjønnslemlestelse er den viktigste saken vi jobber med, sier Hege Storhaug, informasjonleder i HRS.

Organisasjonen har vært i Bergen i en måned for å kartlegge hvor vidt det foregår omskjæring av muslimske jenter her. Det er de sikre på at det gjør. Nå har de levert en liste med navn og personnummer på 10 personer de mistenker å være sentrale aktører i miljøet.

I tillegg navngir de fem foreldrepar som skal ha fått gjennomført omskjæring på til sammen åtte døtre. Omskjæring og medvirkning til dette er ulovlig, og har en strafferamme på åtte år.

Info fra motstandere

– Det er veldig alvorlige beskyldninger dere kommer med?

– Nei, nei! Vi beskylder ingen. Vi vet ikke at dette stemmer. Vi har ikke vært vitne til noe konkret, men vi har mye alvorlig informasjon, og ønsker at politiet skal jobbe videre med opplysningene, sier Storhaug.

Det somaliske miljøet i Bergen er kjent for å være både fragmentert og lukket.

– Hvordan har dere kommet på innsiden og fått informasjon?

– Vi har fått kilder blant annet via kilder i Oslo, og så har vi snakket med folk som vil stoppe denne praksisen. Mange kjenner vårt arbeid, og stoler på oss, sier Storhaug.

Hun forklarer at det finnes fire typer omskjæring. De tre første typene gjøres på en slik måte at man ser umiddelbart at jentene har vært utsatt for omskjæring.

– Type 4 er utført slik at det er vanskeligere å se at det er snakk om omskjæring, gjerne med etsende væsker. Vår informasjon går på at det er denne fjerde typen som blir mest brukt i Bergen, sier Storhaug.

I tillegg til at HRS kommer med sitt utspill nå, har BT de siste ukene fått flere uavhengige tips om at omskjæring skal foregå i en leilighet i sentrum.

Politiet vil se på saken

Politiet har ennå ikke startet noen etterforskning i saken, men vil se nærmere på opplysningene fra HRS.

– Jeg har vært bortreist på jobb den siste uken, og kjenner ikke til innholdet i brevet, men dette er en sak det er naturlig at vi ser nærmere på, sier påtalesjef i Hordaland politidistrikt, Gunnar Fløystad.

Han forklarer at dette slett ikke er noen enkel sak, selv om et brev med konkrete navn er havnet på politiets pc-er.

– Vi kan ikke uten videre undersøke de aktuelle jentene medisinsk, og det er vanskelig å tro at aktørene vil fortelle åpent om omskjæring i avhør. Dette er et miljø det er vanskelig å komme inn på, sier Fløystad.

Leger som behandler omskårne jenter har ingen meldeplikt. Tvert imot. Ifølge Fylkeslegen i Hordaland skal de ta hensyn til taushetsplikten slik at jentene kan komme til behandling uten frykt dersom det oppstår komplikasjoner.

– Men dersom helsepersonell får mistanke om at en omskjæring er på gang, skal de gjøre alt de kan for å få avverget dette. De skal blant annet ta kontakt med barnevernet. Hvis for eksempel den eldste av tre jenter er omskåret, er det grunn til å være på vakt i forhold til de to minste, sier underdirektør i Helsetilsynet i Hordaland, Gry Kolås.