• Det var en sjokkopplevelse. Vi skjønte ikke omfanget av raset før vi så på nyhetene på morgenen, og det er først nå vi får se med egne øyne hva som har skjedd, sier Kristin Frotvedt.

Med tre unger og en mann på krykker ble hun evakuert fra boligen sin i Osvegen kvart over to rasnatten.

— Politimannen som kom var veldig rolig, så vi fikk ikke panikk, og barna tok det greit da. Men de er tydelig preget av det, og de kvidde seg til å flytte tilbake. Barna har også venner i den husrekken som ble hardest rammet.

— Det var ekkelt, spesielt med alle sykebilene, sier Fredrik Frotvedt (11).

Storesøster Siren (14) synes også situasjonen var ekkel.

— Jeg skvatt, men trodde ikke det var så ille. Men det er kjekt å være hjemme igjen. Og det var kjekt å få vite at Susanne har det bra.

Venninnen Susanne Kaland bodde i huset på enden av den rasrammede rekken, og reddet ut sin mor og tre småsøsken fra andre etasje.

— Hva synes dere om å flytte tilbake?

— Vi må jo stole på at det er trygt, og det er godt å være hjemme hos seg selv igjen. Men det er med litt blandede følelser. Ungene har sagt at de ikke kommer til å få sove i natt, forteller Kristin Frotvedt.

— Vi har bodd her i ni år, men jeg har aldri drømt om noe sånt.

— Hvordan har støtteapparatet fungert?

— Både Bergen kommune og politiet skal ha skryt. De har vært kjempeflinke. Også oppfølgingen fra Kaland skole har vært bra, sier hun.