Etter dagens lovverk kan en samværsforelder bli straffet for å holde å barnet tilbake, mens bostedsforelderen slipper straff for å bryte den samme avtalen.

Praksisen kan «i utgangspunktet synes inkonsekvent», heter det i en Odelstingsproposisjon om endringer i straffeloven.

Departementet gikk likevel ikke inn for å utvide loven, av flere grunner:

  • Bruk av straff kan øke konfliktnivået, til skade for barnet.
  • Straff mot bostedsforelderen kan virke skremmende på barnet, og utgjøre en psykisk tilleggsbelastning.
  • Det kan være mange årsaker til at samvær ikke blir gjennomført.Også straffelovkommisjonen var i tvil om straff er et riktig virkemiddel i slike saker, og konkluderte med at loven ikke bør utvides.