Lørdag skrev BT at bare tre norske foreldre er dømt for ren passiv medvirkning til vold mot barna sine.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener for lite grundig politietterforskning kan være en av grunnene.

Advarer mot å dømme

Han varslet i 2010 en hardere linje overfor foreldre som ikke forsøker å hindre vold eller overgrep. I 2012 fulgte han opp med en instruks til landets statsadvokater, der han påla dem å følge opp etterforskningen av passiv medvirkning.

Justisdepartementet advarer nå mot å straffeforfølge mødre i en vanskelig situasjon.

STATSSEKRETÆR: Vidar Brein-Karlsen (Frp)
JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET

— Vi støtter Riksadvokatens syn om at det er behov for større oppmerksomhet rundt, og bedre etterforskning av, passiv medvirkning til vold og overgrep mot barn. Imidlertid kan det samtidig være grunn til å minne om at vold i familien også ofte rammer den andre av foreldrene, i tillegg til barna. Det vil kunne være urimelig å straffe en mor som selv har vært utsatt for lang og vedvarende vold og trusler, fordi hun ikke har beskyttet barnet mot fars vold, skriver statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i en e-post til BT.

Vil bruke annen regel

Han trekker frem den såkalte avvergingsplikten, som ble strammet inn i 2012.

Paragrafen om avvergingsplikt fastslår at den som «unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den» kan straffes med bot eller fengsel i inntil 1 år.

— I mange tilfeller vil ansvar på grunnlag av brudd på avvergingsplikten være mer dekkende for det mor eventuelt kan bebreides for. Det foreligger en generell plikt etter til å avverge alvorlige forbrytelser. Avvergingsplikten gjelder både foreldre og andre som får kunnskap om at et barn utsettes eller kan bli utsatt for straffbare handlinger, skriver statssekretæren.

Så langt BT har funnet, er ingen straffet for brudd på avvergingsplikten i saker som gjelder vold eller overgrep mot barn. Politidirektoratet opplyser at det ikke er mulig for dem å hente ut opplysninger om hvor mange som eventuelt har vært anmeldt eller siktet i slike saker.

Riksadvokaten uenig

Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier påtalemyndigheten i aktuelle saker vurderer om de skal forfølge personer for brudd på avvergingsplikten, men understreker at den kun kan brukes i de aller alvorligste sakene.

— Etter denne bestemmelsen er maksimumsstraff ett år, og den gjelder ikke ved legemsfornærmelser, ei heller ved legemsbeskadigelser med mindre disse har ført til sykdom utover to uker. Utover dette har vi ingen kommentarer til statssekretærens uttalelse, sier Busch.

- Ansvaret er større

Jurist Mari Jensen i Stine Sofies stiftelse er også uenig med Justisdepartementet i at regelen om avvergingsplikt er bedre å bruke mot foreldre som ikke klarer å beskytte barna sine.

— Jeg synes ikke den er treffende overfor omsorgspersoners plikt til å avverge vold mot sine barn. Foreldre har et større ansvar enn det. Men det er fint at alle har en avvergingsplikt. Problemet med denne paragrafen, er at den har en foreldelsesfrist på to år. Det er dessuten svært lite rettspraksis rundt den. Så vidt jeg kjenner til er ingen dømt for brudd på den ennå, sier Jensen.

Stiftelsen har arbeidet for at også passive foreldre bør straffes når barn mishandles.

— Dommen i Christoffer-saken viste at foreldre har en handlingsplikt, som er viktig for å beskytte barna. Forhåpentlig vil vi se flere dommer for passiv medvirkning fremover, sier Jensen.