Han kjenner seg igjen i funnene i rapporten fra Universitetet i Bergen.

– En god tolk gjør at folk får tid til å tenke seg om, og kan være en god brobygger. Men det blir desto vanskeligere når tolken er dårlig – og det er de dessverre ofte, sier Sølve Randal, avdelingsleder for enslige mindreårige i Bergenhus barnevernstjeneste.

De bruker bare den kommunale tolketjenesten, men opplever likevel svært varierende kvalitet.

– Det virker ikke som alle kan godt nok norsk. Noen er veldig proffe, som for eksempel de iranske tolkene. Andre fungerer dårlig, og oppsummerer i stedet for å oversette ord for ord. Av og til stiller vi åpne spørsmål og ber folk utdype, og så får vi bare et ja/nei-svar tilbake. Da er det tydelig at spørsmålet blir omformulert, sier Randal.

– Hva blir konsekvensen?

– I verste fall kan rettssikkerheten være truet. Men jeg tror ikke barnevernet griper inn veldig drastisk fordi man feilkommuniserer totalt. Vi har et bredt beslutningsgrunnlag når vi fatter vedtak. Men man kan komme veldig skjevt ut.

Randal mener opplæringen av tolkene må bli bedre, og at barnevernet også må stille strengere krav.

– Det har nok vært for lite oppmerksomhet om hvor uhyre viktig det er at man forstår hverandre.