BT skrev torsdag om holdninger til voldtekt blant norske dommere. Bistandsadvokat Line Ingebrigtsen mener myter om voldtekt er et større problem i politiet og påtalemyndigheten, enn blant dommerne.

— Problemet er når slike holdninger gjør seg gjeldende under etterforskningen og i påtalemyndigheten, og det fører til at det aldri blir tatt ut tiltale, sa Ingebrigtsen.

26 prosent oppklart

Førstestatsadvokat i Hordaland, Eirik Stolt-Nielsen, mener det ikke er grunnlag for kritikken. Han viser til at statsadvokatene i 2011 gikk gjennom alle de 78 voldtektssakene som ble henlagt i Hordaland i året før. Bare litt mer enn hver fjerde sak ble oppklart. Konklusjonen var likevel at det var lite politiet kunne gjort annerledes.

— Gjennomgangen ga ikke grunnlag for å si at slike holdninger er tyngre forankret i politiet enn blant dommere. I de aller fleste sakene har politiet gjort en forsvarlig avgrensning, sier Stolt-Nielsen.

En av de viktigste årsakene til de mange henleggelsene, var at anmeldelsene ble levert for sent. I nesten halvparten av sakene gikk det mer enn en uke før anmeldelsen ble levert. Det fører til at viktige bevis går tapt.

- Vanskelig bevisbilde

— Det er ofte et svært vanskelig bevisbilde i voldtektssaker, og kravet til bevisenes styrke for domfellelse er strengt. Det er feil som Ingebrigtsen hevder, at det er få frifinnelser i voldtektssaker. Tvert imot er frifinnelsesprosenten høy, om lag 40 prosent. Dette til tross for at påtalemyndigheten altså er restriktiv med å ta ut tiltaler og henlegger forholdsvis mange saker, sier Stolt-Nielsen.

Han legger til at det er iverksatt betydelige tiltak for å forbedre kvaliteten på etterforskning av voldtektssaker de siste årene.

Statsadvokat Elisabeth Deinboll sier hun av og til minner dommerne om at de ikke må la seg villede av stereotypier om voldtekt.

— Har kommet langt

— Dommere er et tverrsnitt av befolkningen, og den typen holdninger som er gjengitt i undersøkelsen, vil være representert også blant dem. Det er vi som aktorer bevisst på. Hvis det er relevant i en konkret sak, vil jeg i retten påpeke at en kvinne som er beruset, også har rett på vern, og at det ikke har noen relevans hvordan de har vært kledd. Hvis forsvarer for eksempel stiller spørsmål om alminnelig seksualmoral, så vil både aktor og administrator gripe inn, sier Deinboll.

Hun understreker at det ikke er ofte at forsvarsadvokatene stiller spørsmål av denne typen.

— Mitt inntrykk er at de er ganske nøkterne. Også i politiet har man kommet langt når det gjelder holdninger til fornærmede i slike saker. Problemet er som regel ikke dårlige holdninger, men et vanskelig bevisbilde, sier Deinboll.