Samme dag som nyheten om mulig oppgavejuks blant 205 jusstudenter ble sluppet fra universitetsledelsen, gikk det ut en e-post til de ansatte på fakultetet. Her gjøres det klart at et utvalg personer skal snakke med pressen.
«Slike henvendelser henvises til dekanus og rektor. I dekani fravær henvises henvendelser til prodekan Asbjørn Strandbakken», skriver sistnevnte i e-posten til de ansatte.
– Fikk forbud
– Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn et forbud mot å svare på henvendelser fra media. Dette er oppsiktsvekkende og helt i strid med tradisjonen ved Universitetet, sier førsteamanuensis ved det juridiske fakultet, Bent Liisberg.
I en kronikk i Bergens Tidende i mars understreker dekan Ernst Nordtveit hvor viktig det er at en dekan kan gi uttrykk for et annet syn enn rektor i saker som omhandler Universitetet.
– Det er tydelig at den liberale holdningen han har overfor sin egen ytringsfrihet, ikke gjelder de fakultetsansattes rett til å ytre seg i strid med det fakultetsledelsen mener, sier Liisberg.
– Praktiske grunner
Dekan Ernst Nordtveit avviser at ledelsen legger bånd på de ansatte.
– Jeg har ingen problemer med at de ansatte uttaler seg. Internt ble det bestemt at vi skulle uttale oss på vegne av fakultetet, og vi var opptatt av å få ut korrekt informasjon. Det betyr ikke at det er forbudt for andre å uttale seg, sier han.
Prodekan Asbjørn Strandbakken sier beskjeden ble gitt for å spare de ansatte for mange spørsmål.
– Av praktiske grunner skal de ha mulighet til å slippe å svare på henvendelser og heller vise til oss.
Kritisk til kvalitetsreformen
Liisberg er svært uenig i det han oppfatter som et presseforbud, men vil likevel ikke diskutere saken med bt.no. I stedet får vi lov til å referere fra et debattinnlegg Liisberg har skrevet på bt.no, da i anonym form.
Her skriver han at anklagen mot de 205 studentene dreier seg om noe bagatellmessig.
Les også: - Jeg jukset ikke.
«I hovedsak vil jeg tro det handler om en rasjonell, forståelig og langt på vei rimelig tilpasning til et dårlig studieopplegg med mange meningsløse innleveringer kombinert med få tilbakemeldinger», skriver Liisberg.
Les også: - Systemet egnet for juks
Han karakteriserer juksmistanken mot de 205 studentene som en «vilkårlig og urimelig forfølgelse», og som sensor mener han at de 205 bare representerer toppen av isfjellet. «Man (ledelsen, red.anm.) lar størsteparten ligge uberørt i det skjulte, mens de brisker seg i media over den utviste handlekraft», skriver han. Hovedproblemet, ifølge Liisberg, er en «kvalitetsreform uten kvalitet».
Har kvalitetsreformen skylden for studentjukset? Diskuter hele saken her.
