• At tiltalte ikke får vite hvorfor han blir dømt, er uholdbart. Det er en foreldet ordning at en ikke får vite premissene for så alvorlige beslutninger.

Det sier førstelagmann Rune Fjeld ved Gulating lagmannsrett. Han tar et kraftig oppgjør med det faktum at juryer med dagens ordning ikke skal gi en begrunnelse for sine dommer.

— I alle andre sammenhenger der myndighetene begår tvangsinngrep, har man krav på en begrunnelse. Men i så alvorlige saker som dette får man det ikke. Det er uholdbart, sier han.

- Behov for å vite

Fjeld viser til at man har situasjoner der tiltalte blir frikjent i tingretten. Der blir dommen begrunnet. Deretter blir dommen anket til lagmannsretten, som kommer til motsatt resultat og dømmer tiltalte. Der får tiltalte ikke noen begrunnelse.

— Ofte er det nokså klart hva grunnen er, men det er i tvilstilfellene man har sterkest behov for å vite, sier han.

Fjeld var tilhenger av dagens juryordning tidligere.

— Mitt nåværende standpunkt er ikke begrunnet ut fra et ønske om flere eller færre korrekte avgjørelser med den ene eller andre ordningen. Det avgjørende er at så viktige avgjørelser etter min mening må begrunnes. Ut fra moderne rettssikkerhetsprinsipper er det uholdbart ikke å få vite premissene, sier Fjeld.

- Vil ikke fungere

Som BT har skrevet tidligere, kan fagdommerne sette til side dommer dersom de er overbevist om at dommen er feil. Fagdommerne skal dessuten være enstemmig i sin oppfatning før de kan «beordre» ny rettsbehandling.

Når juryen sier «ikke skyldig», må fagdommerne være enstemmige i at bevisene ikke er tilstrekkelige for en fellende dom før de kan sette den til side.

På grunn av lekdommernes sentrale stilling i norsk rettsvesen, skal det svært mye til før fagdommerne benytter denne muligheten. Fjeld mener at slik må det også være slik som ansvarsfordelingen er mellom leg- og fagdommere.

— Systemet vil ikke fungere hvis fagdommerne gang på gang skulle sette dommen til side.

- Blytungt for offer

Fjeld peker på flere ulemper med dagens ordning med jury og muligheten for å sette dommer til side: Man får en tredje behandling, noe som både tar ekstra tid og fører til at bevisene svekkes. Dessuten blir belastningen for både tiltalte, fornærmete og vitner enda større.

— Spesielt i sedelighetssaker er det blytungt nok for fornærmete å måtte møte for andre gang. Da sier det seg selv at det er uheldig å måtte forklare seg for tredje gang.

Da juryordningen ble opprettet, var en av tankene at man ville unngå at lekdommere skulle bli overkjørt av fagdommere. Derfor er det kun lekdommere, altså «vanlige» folk, i juryen.

Dette poenget er ikke lenger gyldig, mener Fjeld.

— Jeg har møtt hundrevis av lekdommere. Det er intet igjen av poenget at de skulle la seg overkjøre. Legdommerne er jevnt over meget oppegående og de sier fra når de er uenig.

Fjeld viser også til at man ofte har situasjoner der en fagdommer og en lekdommer er enige, og står mot de andre fag- og legdommerne.

Flere lekfolk

Får Fjeld ønsket sitt oppfylt, blir juryen erstattet av meddomsrett med både fagdommere og lekdommere.

— Kanskje med et enda større innslag av lekfolk enn i dag. Eksempelvis kan det være syv legdommere og to fagdommere, mot fire-tre i dag. Da vil lekfolk fortsatt dømme, men de vil få bedre juridisk veiledning underveis enn i dag. Det er jo ofte meget kompliserte juridiske spørsmål juryen blir stilt overfor. I tillegg må retten begrunne sine dommer, sier han.

Fjeld er klart uenig med dem som mener at lekdommere ikke har noen plass i strafferettssystemet.

— Det er viktig med bidrag fra lekdommere når det skal tas standpunkt til f.eks skjønnsmessige vurderinger. Deltakelse av lekdommere «åpner» også domstolene, og er viktig for tilliten til domstolenes avgjørelser.

**Har du innspill eller tips om juryordningen?

Send e-post til krim@bt.no eller ring mobil 97070937**

<b>TVANGSINNGREP:</b> - I alle andre sammenhenger der myndighetene begår tvangsinngrep, har man krav på en begrunnelse. Men i så alvorlige saker som dette får man det ikke. Det er uholdbart, sier førstelagmann Rune Fjeld. Han står her i rådslagningsrommet i Bergen tinghus, der juryen diskuterer seg frem til tiltaltes skjebne. FOTO: MARITA AAREKOL