• Jenter har potensial til å bli bedre offiserer enn gutter. Jenter er mer pålitelige og takler psykologisk press bedre.

Kommandørkaptein Odd Arne Nissestad ved Sjøforsvarets Skoler sier dette til Bergens Tidende. Til tross for kvinnenes gode egenskaper viser det seg at de ikke blir værende i Forsvaret.

Nissestad har systematisk fulgt tre kull fra Sjøkrigsskolen og testet kadettenes personlighet og emosjonelle intelligens. Undersøkelsen er ledd i en doktorgradsstudie.

Sjøforsvaret — som alle de andre grenene i Forsvaret - ønsker å øke kvinneandelen. I dag ligger denne andelen på syv prosent og har ligget stabilt på dette nivået i mange år. Målet er å doble prosentsatsen. Men etter Nissestads undersøkelser å dømme, kan dette bli vanskelig.

— I mine undersøkelser finner jeg at Sjøforsvaret er preget av en ensidig, rigid mannskultur, sier han.

— Denne kulturen er lite tilpasningsdyktig hvis situasjonen endrer seg fort. Kvinnene representerer variasjoner i forhold til mannskulturen. Mannskulturen må endres hvis vi skal nå målet om flere kvinner i Forsvaret. For å oppnå dette, er det viktig å beholde de som representerer noe annet - altså kvinner. Til det har Sjøforsvaret ikke vært flink nok, sier Nissestad.

- En annen tilnærming

— Hvordan takler kvinner press i tjenesteoperasjoner?

— I mine studier, ser jeg at de kvinnelige kadettene har en annen tilnærming til problemer enn mannlige kadetter. Kvinner vil ikke opptre med «jeg bestemmer alt»-holdning slik menn oftest gjør. I stedet vil kvinner vektlegge å ivareta teamet, og vil være mer åpne for innspill. Samtidig er kvinner under press mer i balanse enn menn. De er roligere, sikrere og ikke nervøse. Dette er meget viktig med tanke på det yrket de har valgt, sier han.

— Betyr det at kvinner vil bruke lengre tid på å ta en beslutning enn menn?

— Nei, menn kan også ta raske beslutninger på stedet som kvinner kan. Men kvinner vil være mer fleksible når det skal tas en krisebeslutning. De vil vektlegge andre, og mer grunnleggende verdier enn menn vil gjøre, sier Nissestad.

- Skyver kvinner fra seg

— I sterke kulturer med dominerende krefter, vil de som representerer noe annet, bli vurdert strengere enn de som tilhører flertallet. Belønning forsterker atferd. Hvis de som representerer noe annet opplever at verdiene de står for ikke blir verdsatt, blir vedkommende ikke stimulert til å eksponere sine verdier. Slike mekanismer er med på å motvirke kvinners lyst til å bli værende i Sjøforsvaret. Jeg synes det er urovekkende at kulturen i Sjøforsvaret skyver fra seg kvinner i stedet for å trekke dem til seg, sier han.

- Kvotering en utvei?

Nissestad mener den store oppgaven i tiden fremover blir å endre kulturen i Sjøforsvaret og legge forholdene bedre til rette for at kvinner kan bli værende i yrket.

— Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er opptatt av å øke kvinneandelen i Forsvaret. Det er veldig bra at hun sier dette. Men det er ikke sikkert hun er klar over hvilke sterke krefter hun utfordrer. Jeg etterlyser konkrete tiltak for at de gode intensjonene skal kunne bli realiteter, sier Nissestad.

— Hva konkret må gjøres?

— Karriereløpet må legges opp slik at det kan kombineres med familie og det å føde og oppdra barn. Kanskje bør man vurdere å bruke sterke virkemidler. Om nødvendig, bør kvinner kvoteres inn i lederoppgaver i Sjøforsvaret. Kvotering er kontroversielt. Men i dette tilfellet mener jeg det ikke ville være galt å bruke et slikt grep med tanke på de sterke kreftene som er i sving, sier Nissestad.

TRIVES: - Vi trives godt og anbefaler andre kvinner å søke seg til Sjøforsvaret, sier fra venstre, løytnant Line Remme, orlogskaptein Kristin A. Andersen og lærling Kristin Sommerschild.
HELGE SUNDE
BEHANDLES LIKT: Navigasjonsoffiser om bord i KNM «Tjeld», fenrik Lene Dømbe, krever å bli behandlet likt med sine mannlige kolleger - og blir det.
HELGE SUNDE
UROET: - Jeg synes det er urovekkende at kulturen i Sjøforsvaret skyver kvinner fra seg i stedet for å knytte dem til seg, sier kommandørkaptein Odd Arne Nissestad.
HELGE SUNDE