HILDE KRISTIN STRAND

Etter ti dager blant fattige indere, sitter Sarah og de tre andre norske ungdommene som var med på turen igjen med mange sterke inntrykk.

Reisen var i regi av Plan Norge, og de fire er med i Ungdommens rettighetsorgan (URO), som er Plans ungdomsstyre.

— Det var så mye fattigdom overalt, og så mange små barn som jobbet. Mange av barnearbeiderne gikk i tillegg på kveldsskole. De er kjempeglade for å få undervisning, selv om de har lange, slitsomme dager. Men nesten vegg i vegg med dem som bodde under en presenning i en grøft, fantes det folk som var ufattelig rike, forteller Sarah.

— Jeg ble fulgt etter på gaten av barn som bare sa «Madam, madam! Please, please», men jeg kunne ikke gi dem penger, selv om jeg så gjerne ville. Pengene går til foreldrene, så vi kjøpte heller litt leker og noen kjeks til barna, sier hun engasjert.

Barnearbeid er et stort problem i India, og er noe av det Plan jobber med. Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på Sarah, var møtet med barneklubbene. Det er Plan som har stiftet disse i noen av landsbyene de arbeider.

Barneklubbene består av 20-30 barn i alderen 9-17 år. De er fattige selv, men de jobber for at andre barn skal få det bedre. I klubbene er det blant annet en juniorlege som passer på at alle i landsbyen får vaksiner, og en juniorlærer som passer på at alle får gå på skole.

— Hvis de finner ut at et barn for eksempel ikke har blitt vaksinert, går hele barneklubben samlet til den aktuelle familien og forklarer hvorfor det er viktig at dette blir gjort. Selv om de er unge, har de gjennomslagskraft, forteller hun.

— Jeg visste ikke hvor heldig jeg er, og hvor godt jeg har det, før jeg traff disse barna. Jeg trodde jeg var godt forberedt før turen, men jeg tror ikke det hadde vært mulig å forberede seg godt nok, sier 16-åringen ettertenksomt.