• Min sønn er en snill og god gutt. Jeg klarer ikke ta inn over meg at han har tatt livet av et menneske, sier den drapssiktede 61-åringen fra Austevoll.

I går ble han løslatt etter fire uker i varetekt, men politiet opprettholder siktelsen mot ham. Deres teori er at 61-åringen betalte sin egen sønn for å reise til Halsnøy og ta livet av Asbjørn Hvidevold (60).

— Det er helt vilt. Jeg ville aldri gjort noe slikt mot min sønn. Jeg har aldri hatet Asbjørn Hvidevold. Jeg har heller aldri hatt noe ønske om å skade ham, sier 61-åringen.

Føler ingen glede

Bergens Tidende treffer 61-åringen på advokat Nina Monssens kontor. Noen timer tidligere vandret han ut av fengselsportene i Åsane etter at påtalemyndigheten ikke ba om forlenget varetektsfengsling.

— Jeg føler ingen glede over å bli løslatt. I dag sørger jeg bare over at jeg har mistet min sønn.

For 61-åringen måtte reise hjem til Austevoll alene. Sønnen hans blir sannsynligvis værende i fengsel frem til rettssaken starter. 26-åringen har tilstått at han angrep Hvidevold med balltre, tapet fast hendene hans og etterlot ham blødende i gangen på Halsnøy.

— Det er uforståelig at han kan ha gjort noe slikt. Dette er en ufattelig tragedie, sier 61-åringen.

- Ville stoppet ham

Høsten 2003 ble Bente Bjørgen (48) funnet druknet i sjøen ved Storebø kai på Austevoll. Politiet slo fast at det ikke lå noe kriminelt bak dødsfallet. Den konklusjonen klarte ikke 61-åringen å slå seg til ro med. Han hadde vært samboer med Bjørgen siden tidlig på 90-tallet, og var overbevist om at hennes nye kjæreste - Asbjørn Hvidevold - ikke fortalte alt han visste om drukningen.

— Jeg kontaktet to klarsynte som fortalte meg hva som hadde skjedd. Selv om jeg formidlet dette til lensmannen, ville han ikke etterforske saken grundigere.

Ifølge 61-åringen prøvde han i to år å skaffe informasjon som kunne overbevise politiet om å gjenoppta etterforskningen, men han vurderte aldri å ta saken i egne hender. Han planla aldri å true Hvidevold til å tilstå

— Sønnen min var veldig nært knyttet til Bente Bjørgen. Hun var som en mor for ham. Hadde jeg visst at han skulle til Halsnøy, ville jeg stoppet ham. Jeg har tidligere frarådet ham å dra. Om noen skulle snakke med Hvidevold, var det meg. Dette var min sak, sier 61-åringen.

Han presiserer at han aldri har bedt noen verken om å oppsøke eller bruke vold mot Hvidevold.

En naturlig mistenkt

Torsdag 20. oktober fikk 61-åringen gjennom nyhetene vite at en mann var funnet død på Sæbøvik. Hans tidligere svigerfar fortalte at det var Asbjørn Hvidevold.

— Jeg ble ganske stum. Jeg trodde ikke det var sant.

Dagen etter ble 61-åringen arrestert i sin egen oppkjørsel.

— Alle på Austevoll, og spesielt politiet, visste at jeg var svært opptatt av Bjørgens dødsfall. Det var naturlig at jeg ble kalt inn til avhør, men at avhøret skulle vare i fire uker, hadde jeg aldri drømt om.

61-åringen svarer offensivt og klart på spørsmål om anklagene mot ham. Når han skal snakke om sønnen, blir han mer lavmælt, tvinner på ringen sin og kjemper mot tårene.

— Jeg vet ikke om jeg noen gang vil forstå dette. Selv om jeg blir renvasket, er jeg ikke fri. Jeg vil alltid tenke på sønnen min.

Penger til husleie

Politiet bygger hovedsakelig saken mot 61-åringen på forklaringene til 19-åringen som kjørte til Halsnøy. Han hevder at far og sønn ringte hverandre flere ganger drapsdagen. Under en av samtalene skal 26-åringen ha spurt hvor Hvidevold bodde.

— Jeg har aldri nektet for at vi snakket sammen på telefon, men jeg visste ikke hva guttene skulle. Jeg kan ikke huske at jeg ble spurt om Hvidevold.

I avhør har 19-åringen også forklart at han fikk 2000 kroner for turen. Pengene hentet 26-åringen hos sin far.

— Jeg ga min sønn 8500 kroner for arbeid han utførte for meg. Dette skulle gå til husleie og kjøp av ny TV.

I går dro 61-åringen tilbake til Austevoll. Under intervjuet blir han oppringt av venner som ønsker ham velkommen hjem, men kapteinen frykter at mange i den lille øykommunen vil vende ham ryggen.

— Jeg håper at folk ikke allerede har dømt meg. Dette er en tragedie, men jeg er uskyldig.

Jan M. Lillebø