Etter gjentatte uhell og motorhavarier har Osvald Soltvedt tryglet (78) om en ordentlig motorisert rullestol til sin kone. Etter lang ventetid kunne de to endelig gå på tur tirsdag, med ny motor på rullestolen. Nok en gang ble det fiasko, da motoren rett og slett falt av.

Salhusværingen Osvald Soltvedts kone Hjørdis er hundre prosent pleietrengende, og bor på Midtbygda Sjukeheim. Hun er fullstendig avhengig av rullestol, og klarer ikke bevege seg rundt uten hjelp. Hjørdis er sterkt dement, og kommer seg sjelden utendørs, unntatt når Osvald tar henne med på tur.

– Hun har det bra på Midtbygda. Hun får godt stell, og de ansatte er dyktige og greie. Når det gjelder sosial stimulans, er det imidlertid ikke så mye hun får. Jeg vet at de har knapt med personale, og de må prioritere stell av de som trenger det, foran prat og kos. Men det er synd at de ikke får mer personale og ressurser, forteller Osvald.

Ryggoperert

Osvald bor selv hjemme i Salhus, men han besøker sin kone på Midtbygda hver eneste dag. Han beskriver det som svært tøft, mye på grunn av hennes tilstand, og mangel på selskap.

– Jeg er hos henne mye, og jeg lister meg av og til opp bak henne og overrasker henne. Hun lyser opp når hun ser meg, og det er helt herlig. Så prater jeg med henne, tar henne med på turer på senteret, og av og til synger jeg litt for henne. Men det er forferdelig å gå derfra. Hun skriker når jeg går fra henne. Jeg hører skrikingen til jeg kommer ut til bilen, og det er veldig tøft for meg, forteller han.

Osvald er ryggoperert gjentatte ganger. Han har operert halsen, ryggen, og har fått innoperert en hofteprotese. Helsen hans er ifølge ham selv ikke god, og ryggplagene gjør daglige gjøremål vanskelige. Likevel tar han alltid turen opp til Midtbygda for å besøke Hjørdis.

Måtte ha hjelp

– Hjørdis er avhengig av hjelp til alt, og hun husker bare deler av omgivelsene. Men vi koser oss når vi er ute og går turer sammen. Det gjør hun glad å få se mennesker rundt seg, og det er bra. Derfor har vi ofte gått ned på Åsane senter og trasket sammen, sier Osvald.

Det er imidlertid blitt langt mellom hver tur for de to, for Osvalds ryggplager gjør det ikke lenger mulig for ham å frakte konens rullestol rundt med muskelkraft. Motorisert rullestol skulle bli løsningen, og Hjørdis fikk etter hvert tildelt en hjelpemotor fra Hjelpemiddelsentralen.

– Det var totalt ubrukelige greier. Første turen vi var ute og gikk, falt hele motoren av. Dermed sto vi der, og jeg greide ikke få henne med noen vei. Dermed måtte vi ringe etter assistanse fra de ansatte ved sykehjemmet. Det tok mange dager før motoren ble reparert, men etter kort tid skjedde det samme på nytt. En av gangene ga ryggen på stolen hennes etter, slik at hun holdt på å seile baklengs rett i bakken. Det hele var mildt sagt fortvilende, forteller han.

– Håpløst

Det skulle bli flere mislykkede forsøk med denne motoren, før en kom fram til at den måtte skiftes ut med en annen. Ifølge Osvald tok dette lang tid. Mange uker. Heller ikke motoren Hjørdis fikk tildelt denne gangen, fungerte slik den skulle, og for få uker siden, falt også denne av.

– Nå har den motoren stått på gulvet på rommet henne i ukevis, uten at noen har gjort noe. Jeg sa til noen av de ansatte at jeg ville snakke med Åsane Tidende , for dette synes jeg er fullstendig uholdbart, sier han.

Osvald Soltvedt tryglet (78)