— Jeg ser ikke på dette som en rømming. Det var min tur nå, jeg måtte hjem. Gud ville jeg skulle reise hjem, sier Tove Johansen (40).

Hun sitter fremoverbøyd i sofaen i Fyllingsdalen, smiler og gestikulerer energisk mens hun snakker. Det er bare fire dager siden hun landet på Flesland, etter å ha vært borte fra Norge i åtte år. Syv av dem har hun sittet i fengsel.

— Det har vært en grådig lang tur. Jeg måtte ta noen bakveier, sier Johansen.

Se intervju!

Flyktet via Ecuador

Det er over ett år siden hun slapp ut på prøveløslatelse fra fengselet i Lima, etter å ha sonet halvparten av en fengselsstraff på 15 år.

Løslatelsen takker hun José Raul Nagaro Garbin for. Hun traff mannen fra Lima ved en tilfeldighet i fengselet, han forelsket seg i henne. Garbin brukte, ifølge ham selv, flere hundre tusen kroner på å få henne løslatt på prøve.

— Han var mitt livs store kjærlighet, sier Johansen.

21. juni døde kjæresten. Da startet problemene.

— To dager seinere kastet familien hans meg ut av huset. Det er få øyeblikk i livet mitt hvor jeg har følt meg så alene, og så langt borte fra de jeg er glad i, sier Johansen.

Det nye rusfrie livet i Peru til tross: Med kjærestens beskyttende hånd borte, fryktet Johansen at hun kunne risikere å havne tilbake i fengsel.

— Jeg fikk høre av en politimann jeg kjenner at jeg burde dra fra landet. 19. juli satte jeg meg på en buss som tok melkeruten til Ecuador.

- Måtte farge håret mørkt

Prøveløslatelsen fra fengselet forutsatte månedlig meldeplikt, og forbud mot å reise ut av Peru. Fortsatt er det syv år av fengselsstraffen Johansen ikke har sonet.

— Jeg turde ikke ta fly fra Lima. På flyplassen er det flere kontroller. Jeg ble rådet til å ta bussen over grensen til Ecuador, sier Johansen.

Som skandinavisk kvinne syntes hun at hun stakk seg for mye ut blant reisende fra Peru og Ecuador.

— Jeg måtte farge håret mitt mørkt. Jeg var for blond, og fikk for mye oppmerksomhet, sier Johansen.

Men det hjalp verken å unngå flyplassen eller å farge håret mørkt. På grensen til friheten, i Ecuador ble hun stanset.

— Da grensevakten sjekket passet mitt kom navnet mitt frem i rødt på datamaskinen hans. Det betydde at jeg hadde noe uoppgjort. I tillegg til fengselsstraffen fikk jeg nemlig en bot på 150.000 kroner, sier Johansen, og fortsetter:

— Han sa til meg at jeg skyldte mye penger. Jeg fortalte at jeg hadde sonet syv år i fengsel, og spurte om han ikke syntes jeg hadde betalt nok for det jeg hadde gjort, sier Johansen.

- Betalt for mine synder

Hun snakker raskt og engasjert om møtet med grensevakten. Munnrappheten og 200 dollar gjorde at hun til slutt klarte å komme seg over på ecuadoriansk side av grensen.

— Jeg fikk til og med stemplet passet, både utreise fra Peru og innreise i Ecuador. Uten det ville jeg ha fått problemer med å komme meg videre fra Ecuador, sier Johansen og viser frem passet.

Hun takker faren og stemoren, som holdt kontakten med henne på SMS under reisen, og som flere ganger overførte penger hun trengte for å komme seg videre. 26. juli, en uke etter at hun dro fra Lima, lander Johansen i USA. To dager seinere er hun i Bergen.

— Nå skal jeg bruke tid sammen med familien min, la dem bli kjent med meg igjen. Også har jeg et engasjement for å hjelpe andre, jeg har lyst til å jobbe videre med et bistandsprosjekt i Peru og kan tenke meg å bruke mine erfaringer til å hjelpe andre i Norge, sier Johansen.

Selv om hun ikke føler at hun har rømt fra myndighetene i Peru, vet Johansen at det er nettopp det hun har gjort. Det kan gjøre det vanskelig å reise tilbake.

— Jeg stakk jo, jeg gjorde det. Men jeg føler jeg fortjente å komme meg helskinnet hjem. Jeg har betalt for mine synder.

HJEMME TIL ET NYTT LIV: Etter syv år i fengsel i Peru for narkotikasmugling, er Tove Johansen (40) tilbake i Bergen. Jeg har mange venner som har dødd mens jeg har vært borte. Slik jeg levde livet mitt før, er sjansene store for at også jeg hadde dødd hvis jeg hadde blitt her. Nå er jeg fullstendig rusfri.
Amundsen, Paul S.