- Jeg har tenkt på Janne i alle disse 20 årene. Jeg er så glad jeg endelig fant henne, sier Bente Liland.

Hun venter i korridoren på Midtbygda sjukeheim sammen med datteren Liv Sissel Liland Moberg. For en uke siden fant de Janne Mai Lothe Eliassen igjen, etter 20 år uten kontakt.Da Janne Mai Lothe Eliassen ble født, bodde hun og moren på Bergen Mødrehjem. Barnepleier Bente Liland stelte den nyfødte piken, og så at moren hadde problemer med omsorgsevnen.

Hun fortsatte å følge Janne og lillebroren Ronny i nesten 20 år. Hun meldte fra til sosialkontoret om de vanskelige forholdene barna levde under, men ettersom lite skjedde, gikk hun jevnlig hjem til familien med mat og klær.

Gjenforening

I helgen fortalte BT historien om søskenparet Janne og Ronny. Slik fikk Liland vite at Janne var blitt hjerneskadet, og at hun nå bor på et bokollektiv på Midtbygda sjukeheim.

- Jeg bestemte meg umiddelbart for å ta opp kontakten. Vi hadde et nært og spesielt forhold da Janne vokste opp, sier Liland.

Da Janne ble født, bodde hun og moren på Bergen mødrehjem. Barnepleier Bente Liland stelte den nyfødte piken. Hun så at moren hadde problemer med omsorgsevnen. De neste 20 årene fortsatte hun å følge Janne og lillebroren Ronny.

Da Liland flyttet til Øst­landet, mistet hun kontakt med familien. Siden har hun bodd i Spania og slitt med sykdom, men har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med Janne og moren. Til slutt ga hun opp letingen.

- Jeg har grått mine tårer. Jeg fikk sjokk da jeg fikk vite hva som hadde skjedd med Janne, sier Liland.

Ble nevnt i preken

Janne Mai Lothe Eliassen peker på blomsterbuketten foran henne på rommet sitt, og smiler. Hun har fått den av en anonym leser etter at saken sto på trykk. At Bente Liland kom på overraskelsesbesøk, hadde hun ikke trodd.

- Du er en engel. Du var alltid snill med meg, sier hun og strekker armene mot «tante Bente».Mange har takket Janne og Ronny for at de valgte å fortelle sin historie. Domprost Jan Otto Myrseth snakket om søsken­paret i sin søndagspreken i Bergen domkirke forrige uke. Lesere har sendt støttende ord, lange brev, og dikt til søskenparet.

- Takk! Det var nydelige ord, smiler Eliassen når hun får opplest et dikt.

Mange som har vokst opp i Loddefjord på samme tid skriver at de kjenner seg igjen i historien. Eliassen selv sier det var rart å se seg selv på forsiden av avisen, men at hun er glad for at hun sto frem.

- Endelig blir jeg hørt. Det er godt og rart på samme tid, sier hun.

Hun setter pris på all støtten, men vil aller helst gi rosen videre til en spesiell person.

- Ronnygutt. Han er modig. En tøffing, sier hun.

Hentet barna

Bente Liland forteller at hun flere ganger gikk hjem til familien på 80— og 90-tallet, tråkket over knuste ølflasker, og tok Janne og Ronny med hjem til seg når ting ble for ille. Også datteren til Liland husker Janne godt:

- Hun var en veldig stille og snill jente. Jeg var selv med hjem til de noen ganger, og så hvilke elendige forhold barna levde under. Men jeg visste ikke hvor ille det faktisk sto til, sier Liv Sissel Liland Moberg. Selv har hun syv sønner og fem hunder, men er ikke i tvil om at familien har plass til flere medlemmer.

- Nå gleder jeg meg til at Janne skal være mer sammen med oss. Hun har alltid vært veldig glad i dyr, så jeg gleder meg til hun skal treffe hundene mine, sier hun.

Bente Liland er helt tydelig på at gjenforeningen ikke er et engangstilfelle. Nå ønsker hun å ta Janne med på St. Hansfeiring, overnatting og turer.

- Janne er blitt skuffet nok her i livet. Jeg slipper henne aldri igjen, sier Liland.