• Jeg sto i døråpningen til huset, da jeg hørte et brak. Det gikk ett sekund, så eksploderte hele veggen.

Slik beskriver Remi Pedersen (20) øyeblikket da en vanlig arbeidsdag ble forvandlet til et inferno av gjørme og knuste bygningsmaterialer.

27 år gamle Ronny Stenhaug Granrud omkom i rasulykken i Hetlebakkvegen. Remi Pedersen slapp fra det med moderate skader. I dag blir han skrevet ut fra sykehuset.

— Hele huset flyttet seg

— Jeg vil tilbake i jobb så fort som mulig. Det er bedre enn at jeg blir gående og tenke på det som har skjedd, sier han.

Rene tilfeldigheter gjorde at det var han som tok støpe-jobben i Åsane den regntunge mandagsmorgenen. På forhånd hadde han og broren stått på lageret og diskutert hvem som skulle dra.

— Jeg er ganske ny i firmaet, og ville gjerne ha erfaringen. Så det endte med at jeg dro, sier Pedersen.

Tidlig om morgenen var han og arbeidskollegene på plass i huset, som for alvor hadde begynt å ta form.

— Vi begynte å bære inn armeringsjern, og holdt på med det en halvtimes tid. Jeg sto i døråpningen, ett steg inne i huset, da jeg hørte braket. Jeg så mot veggen i motsatt ende av rommet, og plutselig eksploderte den bare. Jordmassene kom rett gjennom veggen og fylte rommet. Da slapp jeg alt og løp.

— Hele huset flyttet seg. Jeg rakk ikke å ta mer enn tre-fire steg, så tok bygningen meg igjen. Massene dro meg av gårde og presset meg ned i bakken. Jeg husker jeg tenkte «håper dette går fort». En bjelke falt over lårene og klemte meg fast. Jeg lå i grus og vann med taket over meg, forteller 20-åringen, som fryktet at det ville komme nye ras uten at han kunne komme seg unna.

Lå fastklemt

Han ble liggende i en lomme med 10-15 centimeter klaring til taket. Rundt seg hørte han banking og roping fra kollegene som også var fastklemt.

— Jeg banket i veggen og fikk gitt beskjed om hvor jeg var. Vi ropte til hverandre for å holde motet oppe. Redningsmannskapene var fantastiske. De gjorde en utrolig innsats, og jeg vil gjerne takke alle. Da de løftet vekk taket over meg, skjønte jeg at det snart var overstått, forklarer Pedersen.

Han sier han lå i ruinene i to og en halv time før han ble befridd, kraftig nedkjølt og forslått. Først senere på kvelden fikk han vite at raset hadde tatt liv.

— Han var en veldig god kollega. Jeg tenker på konen og familien hans hele tiden, sier han stille.

Også broren, Kjell Arvid Henriksen, har gjort seg tanker om hvor blindt naturkreftene rammer. Han var på besøk på sykehuset i går.

— Det er klart man gjør seg tanker. Men det går ikke an å tenke for mye på hvordan ting kunne gått annerledes, mener brødrene.

De to andre som ble skadd i raset, slapp også fra det med lettere skader. Ronny Stenhaug Granrud omkom trolig momentant.

Helge Hansen