Mobilversjon

  • Bergens Tidende tilbrakte et døgn på Haukeland Universitetssyehus. Denne helgen gir vi deg resultatet i Magasinet — og på bt.no. Klikk deg gjennom vår presentasjon over og se bilder og video. 24 timer. 24 historier. - ** Dette er kreftceller,** sier patolog Lars Helgeland.

Han skrur litt på mikroskopet og studerer glassplaten med vevsprøver nøye.

- De har altfor store kjerner, ser du. Jeg ser med en gang at dette er en vanlig type lungekreft.

Vevsprøven han kikker på, kommer fra en mann i 70-årene som har en stor svulst i venstre lunge. Forstørret opp 400 ganger etterlater ikke de blårøde flekkene på glassplaten noen tvil.

- Dette er en vellykket prøve, sett fra vårt ståsted. Altså, vi kan være helt sikre. Dette er det vi kaller et adenokarsinom i lungen.

Helgeland plukker opp diktafonen og leser inn sine funn og en diagnose. På datamaskinen bestiller han en molekylærgenetisk undersøkelse av pasienten, for å finne ut om han kan behandles med medisiner som hemmer svulstens vekst.

- Prøvene blir sendt inn, sier man, men folk tenker ikke over hvor. Jo, det er her, sier Helgeland.

Kontoret hans er som de fleste andre, bortsett fra at pulten svaier under vekten av et mikroskop til en kvart million kroner. Hver morgen plukker han med seg noen mapper med prøver fra posthyllen sin. I dagens bunke er det også en celleprøve fra en ung kvinne som enten har en godartet lymfeknute eller lymfekreft. Helgeland studerer cellene i mikroskopet.

- Disse store cellekjernene med avvikende form er ikke godartede. Det blir ingen endelig diagnose nå, men lymfeknuten må fjernes så vi kan se nærmere på det.

_VVpatologen02.jpg
VEGAR VALDE

I laboratoriene i etasjen over undersøker Helgelands kolleger forskjellige svulster og organer som er fjernet fra pasienter. I en stor boks ligger en halv tykktarm, ved siden av dupper en forvokst prostatakjertel i formalin.

På et arbeidsbord er en patolog i ferd med å skjære opp deler av et bryst. Prøvene som skal analyseres, støpes inn i parafinvoks og snittes opp i løvtynne skiver, som festes på glassplater. En strekkode er eneste informasjon om hvem prøven stammer fra.

- Vi ser jo aldri disse pasientene. Vi snakker bare med legene som behandler dem, sier Helgeland.

Han viser oss en prøve fra en yngre pasient med en uhelbredelig kreftdiagnose.

- Det er veldig trist. Det gjør inntrykk, sier Helgeland.

- Som patolog slipper jeg å formidle det budskapet til pasient og familie. Men av og til, når det ikke er kreft, hadde det vært hyggelig å være den som kunne fortelle det til pasienten.

KOLLEGER: Lars Helgeland diskuterer dagens prøver med avdelingsingeniør Eirin Jensen. Seksjon for patologi er del av Gades Institutt, som åpnet samme år som Haukeland. FOTO: VEGAR VALDE
VEGAR VALDE