TOR OLAV MØRSETH GARD STEIRO

— Jeg hørte en hvinelyd som når noen bremser. Da jeg snudde meg så jeg bilen kom mot oss på fortauet. Jeg hadde ingen mulighet til å komme meg unna. Det eneste jeg tenkte var «Ja, ja. Det var det», forteller Stine.

Så smalt det.

Klokken ti på tre natt til søndag forlot hun Zachariasbryggen sammen med en venn. De to skulle til Nøstet for å kjøpe en hamburger. Så langt kom de aldri. Bare minutter senere, like ved Kalmarhuset i Teatergaten i Bergen sentrum, lå hun på bakken.

— Jeg snudde meg og ble heldigvis truffet i hoften, istedenfor i ryggen. Det var verre for kompisen min. Han gikk lenger ut på fortauet og ble truffet midt på. Bilen sakket ikke ned på farten engang, bare kjørte videre.

- Husker ikke

Stine forteller at bilen kom ut fra Christian Michelsens gate, men klarte ikke svingen. Hun sier at kompisen ikke engang hørte bilen før den traff ham bakfra.

— Jeg kvapp grundig. Kompisen var skikkelig forbannet. Han var overrasket.

Stine hadde flaks. Søndag hinket hun rundt hjemme i sin egen stue. Tilsynelatende uten andre skader enn å være forslått. Den andre som ble påkjørt fikk mer omfattende skader. Men de ble begge skrevet ut fra sykehuset søndag morgen.

— Jeg husker egentlig ikke så mye før vi satt på en trapp ved siden av. Det var masse folk rundt oss. Jeg husker de spurte hvordan det gikk med oss og sa at de ikke skjønte at han som var med meg kunne reise seg. Det hadde smelt skikkelig.

For bilen kom fort, sier Stine. Hun mener den kjørte langt raskere enn den burde.

- Jeg har vært heldig

— Jeg ble veldig redd. Jeg tenkte bare at sjåføren kom til å kjøre ned noen andre. Politiet fortalte meg at de allerede hadde sendt en bil etter sjåføren. Jeg ba dem sende en til.

Akkurat da kjente hun ikke at hun hadde vondt. Det oppdaget hun først på sykehuset.

Søndag hadde hun smerter i hoften og i låret, samt i ryggen, en arm og den ene ankelen. Verre gikk det med vennen hennes. Stine forteller at han er sykemeldt i en uke. Selv hadde hun søndag kveld ennå ikke sovet siden hun ble påkjørt. Til det gjorde det for vondt å ligge.

— Han gikk på venstresiden av meg og ble truffet midt på. Hadde jeg gått ytterst, ville nok jeg blitt langt hardere skadet. Jeg har vært heldig, sier hun.

— Hva synes du om personen som kjørte?

— Jeg håper han får en lærepenge. Dersom han hadde drukket først, er det utrolig uansvarlig. Du setter ikke bare ditt eget liv i fare, men alle andres også dersom du drikker før du kjører. Jeg synes egentlig ikke han bør få kjøre bil igjen.

På jobb i dag

Mer imponert er hun over alle som tok seg av henne. Både av forbipasserende og helsepersonell.

— Det var kjempemange folk der med en gang som ordnet opp. Og ambulansefolkene, legene og sykepleierne ga oss masse hjelp. Jeg hadde ikke forventet så mye. Nå vet jeg iallfall at om det går galt en annen gang, så er iallfall støtteapparatet på plass.

I dag har Stine første dag på jobb i en barnehage. Alle eksamener er heldigvis unnagjort.

— Jeg vil ikke være hjemme, og får heller ta det litt rolig om det blir vondt på jobben. Jeg tror det går bra.

— Hvordan kommer det til å være å gå ut i trafikken igjen?

— Jeg kommer nok til å se bak meg når jeg hører biler, iallfall i starten. En blir skvetten av sånt, en regner jo ikke med at en skal bli påkjørt på fortauet.

<b>REDD: </b>Stine Skåla Bragstad og en av hennes venner ble påkjørt da de gikk på fortauet i Teatergaten natt til søndag. Bilisten kjørte videre. - Jeg tenkte bare at sjåføren kom til å kjøre ned noen andre, sier Stine.<br/>Foto: KNUT EGIL WANG
<b> ULYKKESSTEDET: </b>Her ble Stine Skåla Bragstad påkjørt natt til i går. Hun ble kjørt til Haukeland med lettere skader.<br/> Foto: PÅL S. SCHAATHUN