Klokken er 08.20. Kari Fløysand Olsen (58) har akkurat kommet på jobb på Ulsetskogen skole i Åsane. Det tar knapt to minutter før ordet skjema nevnes. Hun er på vei ut for å ha inspeksjon, når rektor stopper henne.

— Du må fylle ut det skjemaet om den eleven som skal medisineres, sier rektor Fried Stendal.

  • Å, det, ja. Det har jeg ikke sett. Jeg skal gjøre det, sier Fløysand Olsen idet hun haster ut i gul refleksvest.

En inspeksjon og én times undervisning senere, ringer det ut til dagens første frikvarter.

  • Ja, nå er det egentlig 15 minutter pause, men fordi jeg er IKT-ansvarlig må jeg en tur opp i syvende klasse, sier Fløysand Olsen.

Der er det kommet en feilmelding på projektoren. Det må meldes videre til kommunen på et eget skjema.— Dagen er bundet opp av så mange oppgaver, at det sjelden blir tid til å gå på do engang. Det krever litt planlegging, sier Fløysand Olsen.

Når du har 29 syvåringer, må nesten hvert minutt være forberedt på forhånd

Doplanlegging

En grunnskolelærer i full stilling skal jobbe 44 timer, 38 uker i året. I tillegg har læreren en planleggingsuke på 37,5 timer. Det tilsvarer nesten det samme som 47 vanlige arbeidsuker med 37,5 timer.

  • Jeg jobber nok litt mer enn det, sier Fløysand Olsen.

Det samme sier 22 prosent av de norske lærerne i en OECD-rapport som kom i 2009.

Av de 44 timene er 26 undervisningstimer, 10,2 timer arbeidstid som kan tilbringes hvor som helst, og 7,2 timer såkalt bundet tid som må tilbringes på skolen. Sammen med rektor lages det planer for hva disse timene skal brukes til, for eksempel planarbeid, møter og gruppearbeid.

— Jeg og den andre læreren på andre trinn har én time i uken til sammen å planlegge det vi virkelig har lyst til, nemlig hva som skal skje i klasserommet, sier Fløysand Olsen.

E-post i lunsjen

I 2009 undersøkte Tidsbrukutvalget, nedsatt av regjeringen, lærernes tidsbruk. 75 prosent av lærerne mente at utsagnet «Det er vanligvis ikke tid til å utføre arbeidsoppgavene på en skikkelig måte» stemte godt eller svært godt. Dette er en økning på 50 prosent fra 2006.

Etter en ny undervisningsøkt og elevenes spisepause, har lærerne på Ulsetskogen en halvtimes lunsjpause klokken 11.

Kari Fløysand Olsen må bare sjekke e-posten først, og går inn på arbeidsrommet hun deler med syv andre.

  • Ah, bare tre nye, ikke så gale. Det kan komme opp til 15 e-post på en dag fra for eksempel foreldre, kommune eller Utdanningsforbundet, sier Fløysand Olsen, som også er tillitsvalgt.

Etter matpausen er det en siste undervisningsøkt, før skolens ansatte skal drive utviklingsarbeid frem til kvart på tre. Dagens utviklingsarbeid består av personalmøte og arbeid med nye fagplaner.

— Alle ansatte på alle skoler skal sitte og utarbeide disse planene. Det tar skremmende mye tid og blir vanvittig dyrt. Hvorfor kan ikke en gruppe gjøre dette for alle skolene, slik det var tidligere, sier Fløysand Olsen.

Planlegger hvert minutt

Selv går hun glipp av noe av dagens utviklingsarbeid, fordi hun skal gi blod. Det får hun lov til i arbeidstiden, men det må et skjema med permisjonssøknad til.

  • I dag er det utviklingsarbeid, i morgen er det teamarbeid, så er det møtetid med PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste, red.anm.), foreldre, barnevern. Å forberede timer og rette bøker må tas senere på kvelden, sier Fløysand Olsen.

Dermed føler hun sjelden at hun får helt fri.

  • Det ligger der hele tiden, men det gjør denne jobben, den er en livsstil, sier Fløysand Olsen.

Fredag kveld og lørdag tar hun helt fri fra jobb, men søndag ettermiddag er det på'n igjen. Da skal neste uke forberedes.

  • Jeg får ikke tid til det jeg skal innenfor arbeidstiden. Når du har 29 syvåringer, må nesten hvert minutt være forberedt på forhånd, sier Fløysand Olsen.

Hun mener planarbeid, dokumentasjon, rapportering og skjemaveldet nærmest har fordoblet seg de siste årene.

  • Det er ikke den ting det ikke er skjema for. Det er helt vanvittig, sier Fløysand Olsen.

Klokken kvart på fire får hun endelig sendt skjemaet om projektoren i syvende klasse. Arbeidsplanene til annenklassingene blir med hjem.