Vi har fått et knippe kjente nordmenn til å dele erfaringer fra studielivet i Bergen. Ikke alle fullførte, men det ble «folk» av dem likevel ...

Selda Ekiz (28), programleder i «Newton»

Tok mastergrad i fysikk ved UiB 2004 — 2011

— Jeg elsket å studere i Bergen! Det er Norges desidert fineste by og beste studentby. Alt er så lite og oversiktlig, samtidig som det er enormt mange tilbud. Det beste ved Bergen er bergenserne. De er litt brautende, og det kjenner jeg meg igjen i. Jeg tror ikke jeg har truffet en eneste sur bussjåfør i Bergen.

Og jeg digger dialekten, at de sier «hotdog» og ikke «pølse», for eksempel. Favorittuttrykket mitt er «slit ‚an». Jeg gikk lenge og lurte på hva det betydde, men jeg våget ikke spørre.

Jeg studerte fysikk, og det er ikke så vanskelig som mange tror, selv om noen av professorene er ganske sprø. Men faststoffysikk, det er vanskelig. Jeg skjønte ikke bæret til å begynne med. Jeg bestemte meg for fysikk etter å ha sett «Schrödingers katt» på NRK.

Nå bor jeg i Trondheim, og her er det veldig mange trøndere. Jeg savner Bergen hver dag. Til høsten skal jeg komme til Bergen og besøke venner. Da skal jeg spise plankebiff på Naboen og henge på Pingvinen.

Einar Engelstad (59), innehaver og plateanmelder

Studerte informasjonsvitenskap på UiB i 1980

STRØK, MEN KOM INN: Einar Engelstad sier han lærte mye på Universitetet fordi han aldri leste.
JAN M. LILLEBØ

— Jeg lærte utrolig mye på Universitetet fordi jeg aldri leste. Kunsten å gi faen hadde jeg allerede lært meg på Katten (Bergen Katedralskole), der jeg gikk ut med bergensrekord i stryk. Jeg strøk i syv fag. Likevel kom jeg inn på Universitetet, fordi jeg hadde mye yrkeserfaring. Jeg seilte igjennom.

På Universitetet drev jeg med veldig mye forskjellig som ikke hadde noe med fag å gjøre. Blant annet var jeg med i styret i Filmklubben, og lærte fryktelig mye om organisering. Men jeg var bare et lite år på Universitetet, og tok aldri eksamen. Ikke har jeg hatt nytte av dataprogrammering med hullkort senere, heller. Visste du at musikere på den tiden kalte studielån for studiolån? De ga faen i studiene og gikk i studio for pengene.

Jan Eggum (60), musiker

Studerte filologi ved UiB 1970-1972

SPILTE MUSIKK: Jan Eggum studerte i flere år, men tok aldri eksamen etter ex.phil.
HÅVARD BJELLAND

— Min mor ville at jeg skulle bli lærer eller bibliotekar, men jeg tror jeg hadde blitt en elendig lærer. Bibliotekar kunne jeg kanskje ha blitt. Jeg viste gode evner i fransk på gymnaset, så jeg bestemte meg for å følge det sporet videre. Høsten 1970 tok jeg forberedende, og så begynte jeg på filologi våren etter. Men jeg hadde allerede begynt å skrive låter og spille, så det ble så som så med forelesninger. Jeg kjøpte bass og bassforsterker for studielånet.

Etter hvert ballet det på seg med musikken, og studiene fadet ut. Jeg tok aldri eksamen etter ex.phil. Men senere på 70-tallet ble ringen sluttet. Da spilte jeg for studentene på Hulen, og der var det alltid fullt hus.

Fredrik Saroea (35), musiker i Datarock

Studerte kunsthistorie på UiB 1995-2005

MER MUSIKK: Fredrik Saroea tok mellomfag i kunsthistorie, men stoppet der.
SILJE KATRINE ROBINSON

— Studietiden handlet mest om det sosiale. I grunnen skjønner jeg ikke at vi fikk grader noen av oss. Jeg tok mellomfag i kunsthistorie og begynte på hovedfaget, men fullførte aldri det. Studenttilværelsen ga oss frihet, tid og rom til å være progressive og kompromissløse. Vi kunne gi ut musikk uten å tenke på et marked.

I tillegg hadde vi tid til å være med på å prege byens musikk- og uteliv gjennom frivillig arbeid, noe som ga oss en konstruktiv holdning til kulturproduksjon som ikke handlet om å tjene penger.

I Bergen er det et helt unikt miljø for å gjøre nettopp dette. Det tror jeg er en av grunnene til at mange søker seg hit, og at artistene fra Bergen varer lenge. Veldig mange norske kulturaktører har bakgrunn som student i Bergen.

I studietiden var jeg veldig opptatt av postmodernisme, og hadde forbilder som Talking Heads og The Clash. Vi skapte Datarock midt under studiene for å ha det gøy, og det kunne vi tillate oss fordi vi hadde tid. Vi var fristilt, det var helt herlig.

Dag Steinfeldt (57), partner Wikborg Rein

Studerte juss på UiB i perioden 1974-1981

SPILTE PUSS: Dag Steinfeldt måtte ha generalprøve på muntlig eksamen fordi professor Tore Sandvik ville dempe selvbildet hans.

— Som student hadde jeg en viktig mentor i professor Tore Sandvik, som med rette mente at han hadde vekket min interesse for jussen og lært med det jeg skulle lære. Han var en av fakultetets store professorer, og gikk dessverre altfor tidlig bort.

Etter skriftlig 2. avdelingseksamen mente Sandvik at jeg måtte ha en generalprøve på muntlig eksamen, og inviterte meg til sitt kontor en fredag ettermiddag. Han mente nok at jeg var blitt høy i hatten etter skriftlig, og ville «ta meg litt ned». Han stilte meg derfor noen vanvittige konkursrettslige spørsmål fra en tysk bok, som det verken matematisk eller juridisk var mulig å gi eksakte svar på.

Etter at muntlig eksamen var tilbakelagt med utmerket resultat og sommerferien sto for døren, oppdaget jeg at Sandvik skulle ha en forelesning i konkursrett i Realfagbygget. Ettersom jeg hadde mistanke om at min kjære mentor hadde spilt meg et puss, gikk jeg på forelesningen og satte meg bakerst i salen, der jeg ikke lenger hadde noe å gjøre.

Ut i forelesningen, blant hundrevis av yngre studenter, rakte jeg opp hånden og stilte professoren de samme spørsmålene han hadde plaget meg med i dagene før muntlig eksamen. Sandvik, som den humoristen han var, knakk sammen i latter og fortalte studentene at han hadde kalt meg inn til sitt kontor og stilt meg de helt uløselige spørsmålene for å dempe selvbildet mitt.