Andre dag av "Sleipner"-rettssaken i Sunnhordland tingrett ble avsluttet med en detaljert utspørring av kaptein Hagland. 56-åringen virket konsentrert, og han snakket klart og tydelig.

Nysgjerrige

Dommer Jan Ivar Brønn innledet med en rekke spørsmål om Haglands erfaring på sjøen og hans formelle utdanning. Kapteinen redegjorde lenge om hvilke båter 56-åringen har reist på i et langt yrkesliv, og hvilke sertifikater han har løst ut.

Deretter penset dommeren inn på sikkerhetskulturen i HSD. Brønn vil først vite litt om Haglands første møtte med de nye hurtigbåtene — "Drauper" og "Sleipner".

Hagland hadde i lengre tid vært kaptein på gamle "Draupner", men fikk beskjed om at han skulle over på den nye båten når den ble levert fra verftet i Australia.

— Vi var veldig nysgjerrige da båtene kom til Bergen for første gang i mai. Vi sto tidlig opp på morgenen for å se båtene når de kom inn fjorden, mintes Hagland.

- Testing endte i vask

Kapteinen fortalte at det var satt av to dager til testing av de nye vidunderbåtene. Men det ble så som så med selve utprøvingen, ifølge 56-åringen.

— På den siste dagen, lå vi for det meste ved kai i Leirvik. Båten måtte vaskes, for det skulle være skipsdåp dagen etter. Jeg fikk beskjed om å føre den til Bergen, men sa at noen andre skulle gjøre det, siden jeg ikke følte meg helt trygg på den ennå. Jeg gjorde det likevel. Ikke for å skryte av meg selv, men det gikk helt fint.

— Hvordan følte du opplæringen var, ville dommeren vite.

— Jeg kunne ønsket meg mer, det ble vi lovet. Etter min oppfatning var det nedfelt i avtalen at vi skulle få skikkelig opplæring i både kartsystemet og radaren.

Annerledes båt

Hagland ble bedt om å konkretisere hvorfor det var så viktig med opplæring. Han listet etter hvert opp flere punkt.

  • De nye båtene var helt annerledes å manøvrere, siden de var større og bredere. De var tyngre, og bakket dårligere.
  • Det var kommet nye funksjoner på navigeringspanelet, som man ikke brukte til vanlig i ferden mellom Bergen og Stavanger.

— Vi burde jo likevel fått en instruksjon i hvordan de fungerte, forklarte Hagland.

  • Båten var utstyrt med et spyd i baugen, som Hagland fryktet kunne støte borti noe.

— Jeg tenkte hele tiden på hva som kunne skje da. Det ble lovet at "Draupner" skulle utstyres med en baugpropell, men det ble det aldri noe av, sa kapteinen.

Hjalp kollega

Hagland forklarte videre at han aldri hadde ført "Sleipner" før ulykkeskvelden.

— Rutene ble byttet om på grunn av vedlikehold. Jeg sa ja til å føre båten, slik at en kollega skulle slippe overtid. Og båtene skulle jo være identiske.

— Var de det, undret dommeren.

— Nei. Styrehjulet klikket ikke i det hele tatt når det var i posisjon om bord på "Sleipner". Vi hadde også problemer med dette på "Draupner", men ikke så store. Dessuten var kartene mørkere, og seilingsleden mellom Stavanger og Bergen var ikke plottet inn. I tillegg bakket båten dårligere, og flapsene bak fungerte ikke.

56-åringen ble også spurt om hurtigbåtkapteinene følte noe press fra HSD for å kjøre over Sletta uansett vær.

— Nei. Det har i hvert fall ikke jeg opplevd.

— Hvilke vurderinger gjorde dere i forhold til dette?

— Vi tok jo hensyn til passasjerne, vi ville jo at flest mulig skulle reise med Flaggruten. Dessuten måtte vi vurdere vindretningen.

— Bølgehøyden, da?

— Den signifikante bølgehøyden er ikke så lett å bedømme. Men du prøver jo.

MED HEVET HODE: Sverre J. Hagland møtte retten med hevet hode.
FOTO: TOR HØVIK