— Siden så mange somaliere er involvert i noe kriminelt, er det som om vi også er halvveis i fengsel. Vi kan ikke komme i kontakt med nordmenn, for de har et veldig dårlig bilde av oss, sier Kasim Daruun.

BT møter en gjeng somaliere som jevnlig samles i et lokale i sentrum. De sender kondolanser til den drepte Hedda Karterudseters pårørende, og er triste og fortvilte over at en somalier er mistenkt for å stå bak nok en tragedie.

Tidligere i år gikk en somalier berserk med kniv på en trikk. Han drepte en mann, skadet flere. I januar i fjor drepte en somalier sin kone og to små døtre i en blokkleilighet i Oslo.

Somaliere er i tillegg koblet til en rekke andre kriminelle handlinger landet rundt.

De har etter hvert fått et dårlig rykte i den norske befolkning.

— Det ligger ikke i somalieres natur å være kriminelle. Dette er forferdelige, enkeltstående hendelser, som gir et veldig dårlig og feil bilde av somaliere generelt, forklarer Ilmooge Gudane.

Hendelsene legger enda en byrde til en gruppe som allerede sliter veldig med å finne seg til rette i det norske samfunnet.

— For hver gang det skjer noe tragisk der en somalier er involvert, blir det blant annet enda vanskeligere for somaliere å få jobb i Norge. Dette er en ond sirkel som er veldig uheldig, sier Gro Hillestad Thune, juridisk rådgiver for Somalisk kvinneforening.

Hun mener mediene må vise ansvar, og fokusere mindre på nasjonalitet når noen har gjort noe kriminelt.

Pål Frogner, sosiolog ved Politihøgskolen i Oslo, er ikke enig. Høgskolelektoren har sett spesielt på tall om innvandrere og kriminalitet i Norge.

— I alvorlige kriminalsaker er bakgrunnen prinsipielt ikke noe man bør prøve å skjule. Det er greit at det står at det er en somalier på samme måte som det står at det er en bergenser. Det er uansett umulig å holde slike ting skjult, spesielt ved så alvorlige episoder som drap, mener Frogner.

Politiet gir ikke ut kriminalstatistikk som viser hvor vidt mennesker fra enkeltnasjoner peker seg negativt ut.

Derfor får BT heller ikke tall som forteller oss om somaliere er mer kriminelle enn for eksempel nordmenn.

Men vi har noen indikasjoner. Ifølge Aftenposten er somaliere nummer tre på listen over grupper som trenger tolk i Oslo tinghus. Et prosjekt om ran begått av barn og unge i perioden 1998-2002 i Oslo viste dessuten at 15 prosent av de anmeldte var somaliere.

— Politiet kunne laget statistikk relativt enkelt. Internt har de tallene. Men de gjør det ikke fordi det er stigmatiserende, forklarer Frogner.

— Men er det bedre at folk flest skaper et bilde av somaliere som farlige, håpløse mennesker etter grusomme enkeltstående episoder?

— Nei, og det er nettopp et av mine argumenter for at denne type statistikk bør lages, sier Frogner.

Han vet at for Somalia sin del ville statistikken vært lite hyggelig. Men ved nærmere analyse av tallene er nordmenn kanskje ikke så veldig mye bedre.

Svært mange av de 15.600 somalierne som bor her i landet er nemlig unge. Nærmere 14.000 av dem er under 40 år. I tillegg er en klar overvekt av dem gutter og menn, og de fleste av dem er bosatt i Oslo, Bergen, Stavanger og Skien.

— Den mest kriminelle nordmann er en 19 år gammel mann som bor i by. Derfor er det ikke sikkert at en reell sammenlikning ville kanskje ikke overrepresentasjonen vært så stor, sier Frogner.

Det er likevel umulig å se bort fra at somaliere har store utfordringer i det norske samfunnet.

— Det er mange unge gutter som ruser seg og gjør kriminelle ting fordi de har store problemer, sier Roble Abdullahi.

Somalierne er dessuten kraftig kritisert fordi bare vel en fjerdedel av dem er i arbeid.

For kvinnene sin del handler det mye om at de er i en alder der det er naturlig å få barn. De har gjerne tette og mange barnefødsler. Kontantstøtten har fått noe av skylden for at flere av dem velger å være hjemme.

Mennene har andre forklaringer.

— En grunn er at somaliere flest har liten eller ingen utdannelse. Mange kan ikke engang lese eller skrive. Da er utgangspunktet veldig vanskelig for å lære norsk. I tillegg føler vi at vi blir diskriminert på jobbmarkedet. Vi får ikke jobb når vi søker, sier Deeq Omar Barre.

Han og vennene sier at det ikke er sant at de ikke vil jobbe.

Det har imidlertid vært et problem at en del somaliske menn ikke har villet ta enkelte typer jobber.

— Kommunene har meldt at det har vært vanskelig å få mennene til å ta noen typer arbeid, for eksempel som renholdere, sier Atle Berge, regiondirektør i UDI Region Vest.

Dette er arbeid som har vært utført av mindreverdige klaner i Somalia, og i tillegg bare av kvinner. Stemningen blir opphetet når vi tar opp temaet med de somaliske mennene.

— Det stemmer at i starten vegret vi oss for renholdsarbeid fordi vi ikke var vant med det. Men nå er det ikke slik. De fleste av oss har søkt utallige vaskejobber, og vi ville blitt veldig glade om vi hadde fått en slik jobb. Men vi får hele tiden avslag på søknadene våre, forteller somalierne ivrig.

Berge bekrefter det de sier.

— Vi ser endringer, men det går litt saktere med denne gruppen enn med andre, også fordi de møter skepsis blant norske arbeidsgivere, sier han.

Sosialantropolog Johan Helland ved Christian Michelsens Institutt tror noe av årsaken ligger i somaliernes bakgrunn.

De kommer fra et land der kaos, krig og anarki har rådet i vel 20 år. De har ikke forholdt seg til noen sentral myndighet, men klaner inndelt først og fremst etter slektskap.

De kommer fra et land fullstendig uten byråkrati, til et land smekkfullt av institusjoner, regler og søknadsskjema. Det er svært komplisert for mange av dem å forstå det norske systemet.

— Det er mulig noen av dem har en manglende respekt for myndigheter, og at de er mer solidariske overfor klanfellene, sier Helland som er ekspert på Øst-Afrika.

Han tror heller ikke det er noen skam for somaliere å gå uten arbeid.

— Flere av dem har vært barnesoldater. Livet har gått ut på å overleve. De har i utgangspunktet ingen spesiell verdi knyttet til det å arbeide. I Somalia er det ikke flaut å gå uten arbeid, sier Helland.

Somalierne selv beskriver imidlertid lediggangen som deprimerende.

— Somaliere kommer til Norge med store forhåpninger, men etter at de har vært her en stund ser de ingen fremtid, sier Arif Sharif.

De er bekymret for utviklingen. Somalierne er en relativt ny gruppe innvandrere i Norge. De fleste er kommet til landet de siste fem årene. De har foreløpig få landsmenn å lære av.

Barre påpeker at det ikke er så lett for somalierne å se hva som skal til, og at norske myndigheter i hovedsak må ta ansvar for å legge bedre til rette.

— Mange er desperate og føler stor frustrasjon. Det er fortvilende ikke å være i stand til å forsørge seg selv. Jeg kjenner somaliere som sitter hjemme og gråter fordi det er så vanskelig å bo i Norge. Jeg er bekymret for at situasjonen kan føre til flere alvorlige episoder, sier Barre.