— Den leiligheten er ikke noe sted for en nyfødt baby, sier Solgunn Eide.

For syv dager siden fødte hun en liten gutt. Hun stråler når hun snakker om ham. Men selv om hun er glad, er den nybakte moren bekymret for nærmeste fremtid.

Etter tre år i boligkø fikk hun nøklene til treromsleiligheten 1. januar. Da hun låste seg inn, ble hun fortvilet.

— Det var et ekkelt syn, og ekstremt grisete flere steder. På badet var et grønt belegg som må ha vært mugg, og det var ikke vasket ordentlig. Trappeoppgangen var full av søppel, forteller hun.

— Redd sykdom og allergi

Eide sa ifra til kommunen, som lovet å utbedre noen av feilene. Men da hun igjen fikk nøklene til leiligheten, en uke før hun skulle føde med keisersnitt, var den fremdeles ikke i ordentlig stand.

— Jeg ble veldig fortvilet. Som mor til et nyfødt barn blir jeg jo redd for at sønnen min skal bli syk ved å bo i et så skittent miljø, eller utvikle allergier, sier hun.

En stank av søppel og innestengt luft slår imot oss når BT åpner ytterdøren til boligblokken på Landås. Døren kan ikke låses opp eller igjen fra utsiden og dørhåndtaket er falt av, kun bundet fast med en tråd. Trappeoppgangen er nedgriset av sigarettsneiper, snus, bananskall og en stor haug med skrot.

Opp den smale trappen til tredje etasje og inn en dør, ligger Eides leilighet. Vaskekjelleren hun skal ha blitt lovet, eksisterte ikke likevel. Når babyklærne skal vaskes, må Eide gå ut til et annet hus og låse seg inn i en annen vaskekjeller.

«Take it or leave it»

Eide er lite fornøyd, men forteller hun følte seg presset til å signere kontrakten.

— Det var «take it or leave it». Enten skrev jeg under, eller så fikk jeg ingen leilighet. Da måtte jeg ha stilt meg i køen på nytt. Så jeg føler vi på en måte er tvunget til å bo der, sier hun.

De siste tre årene har hun vært i LAR-behandling og startet et helt nytt liv. Derfor ligger den nyfødte sønnen inne under observasjon på Barneavdelingen, slik alle LAR-babyer skal.

— Det er nesten en fordel at vi må være her på sykehuset noen dager. Og sånn skal det jo ikke være. Men når jeg føler vi ikke har noe ordentlig hjem å gå til, er det bedre å være her.

Om noen dager skrives de etter all sannsynlighet ut. Hun er også bekymret for påkjenningene fra keisersnittet.

— Da må vi nesten bo hos faren min. Det er ikke ideelt, men jeg vet ikke hvor ellers jeg skal bo, sier hun.

Innrømmer dårlig vask

Boligforvaltningen, med sjef Ole Christian Bjørvik, har ansvaret for standarden på de kommunale boligene i Bergen.

— Renholdet har ikke vært godt nok i dette tilfellet. Men definisjonen på hva som er rent og hva som er skittent er ikke alltid like klar, sier han og forklarer at deler av leiligheten skal bli vasket på nytt. Trappeoppgangen har allerede blitt vasket, men forvaltningssjefen presiserer at dette egentlig er beboernes eget ansvar.

- Kan ikke velge fritt

Ifølge Bjørvik skal sosialboliger «heller ikke være av den beste standarden», men «akseptable og forsvarlige».

— Dette er et 60 år gammelt bygg. Standarden her er, med noen få unntak, det man må kunne akseptere. Jeg har sett mange boliger på det private markedet som er dårligere.

— Men er denne leiligheten et egnet og forsvarlig botilbud for et nyfødt barn?

— Hvorvidt dette er en praktisk leilighet egnet for små barn, er jo et skjønnsspørsmål. Det må boligetaten ta stilling til, for det er de som har tildelt den. Men det er ikke sånn at de har masse leiligheter tilrettelagt for små barn. Noen kan være mer egnet enn andre.

GRISETE: Slik så det ut i trappeoppgangen i den kommunale boligen. - Nå har vi vasket den, men oppgangen er egentlig beboerne ansvar. Om tre måneder kan det være like ille. Det er utfordringen, sier boligforvaltningssjef Ole Christian Bjørvik.
Gidske Stark
USIKKERT: Når man stikker nøkkelen i låsen, går nøkkelen rundt og rundt. Døren kan låses fra innsiden, så om man kommer til låst dør, er det ikke sikkert man kommer seg inn. Dørhåndtaket har falt av, men er bundet fast med en tråd. - det gjør meg utrygg, sier Solgunn Eide.
Gidske Stark

— Hva tenker dere om at Eide følte seg presset til å signere leiekontrakten?

— Det er ikke sånn at man fritt kan velge hvordan eller hvor man vil bo. Leiligheter er et knapphetsgode.

- Innenfor normen

Boligetaten har ansvaret for å vurdere og tildele boligene. Sjef Tor Jørgen Tofte mener ikke Eides leilighet er uegnet.

— Ifølge Eide ble hun lovet en «egnet leilighet for en nyfødt baby». Hva er en egnet leilighet i dette tilfellet, ifølge dere?

— Jeg kan ikke kommentere hva hun mener å ha blitt lovet. En treromsbolig er innenfor normen for en mor med ett barn, svarer han.

At hun ble lovet vaskekjeller i bygget, er ukjent for Tofte.

— Men hvis dét er en problemstilling for henne, kan som regel Etat for boligforvaltning strekke seg ganske langt for å finne praktiske løsninger.

Etaten er interessert i «kvadratmeter, beliggenhet og i noen tilfeller etasje», når de tildeler leiligheter, forklarer Tofte.

— Det er den informasjonen vi får og det vi tar hensyn til når leiligheten tildeles, sier han.

Han bekrefter også at Eide ville mistet plassen i boligkøen om hun ikke hadde tatt leiligheten. Men personer med spesielle behov har mulighet til å søke om å få en annen bolig om de er misfornøyd.

— Å være en alenemor med nyfødt barn kan ikke gå under «særskilte behov». Så mange boliger har man ikke å velge mellom, avslutter Tofte.