— Fire menn er borte uten at noen har hjulpet dem, pårørende sitter tilbake knuste av sorg. Jeg kan aldri tilgi at mannskapet på «Bow Eagle» bare forlot ulykkesstedet etter å ha rent «Cistude» i senk. Det de gjorde er forkastelig, sier Katia Vassel til BT.

Nå prøver den 42 år gamle moren å finne tilbake til et liv verd å leve, med døtrene Celia (16) og Tatiana (25). Det går knapt et minutt uten at de tenker på hva som skjedde med faren natten til 26. august 2002.

— Det er veldig tøft å komme gjennom dette. Vi har alle mareritt der vi ser for oss hvordan han strevde for å overleve i det kalde vannet, sier enken på telefon fra hjembyen Sable d'Oblonne på Frankrikes vestkyst.

Vassel er opptatt av at de som ikke gjorde det de burde og pliktet natten da fire fiskere døde, må få sin straff.

— Jeg tenker ikke bare på førstestyrmann Ronnie Zape. Kapteinen, overstyrmannen og sjefsmekanikeren burde også måtte svare for hva som egentlig hendte. Jeg sier ikke at noen av dem er skyldige. Jeg sier bare at de burde forklare seg om saken, slik at vi kan få vite hele sannheten. Nå er jeg redd for at hele historien ikke kommer frem, sier Vassel.

- Respektløst rettssystem

Hun er dessuten lite tilfreds med at rettssaken går i Norge og ikke i Frankrike. Hun kjenner til systemet og vet at et skip som segler under norsk flagg i internasjonalt farvann skal behandles av en norsk domstol dersom de bryter loven. Likevel håper hun at rettsprosessene kan fortsette i Frankrike når straffesaken mot Zape er ferdig i Bergen tingrett. Hun sier hun kjenner til en liknende sak der rettssaken gikk i Frankrike.

— Det er viktig for oss pårørende å kunne følge denne rettssaken, og få høre de detaljerte forklaringene. På den måten vil vi lettere kunne bearbeide sorgen. Det kan vi ikke når den går i Norge, både på grunn av avstand og språk. Derfor synes jeg det er respektløst og lite humant overfor oss at saken ikke går i Frankrike, sier Vassel.

- Detaljene viktig i sorgen

Hun vet hvor mye disse detaljene betyr. Det har hun erfart.

— Jeg nektet lenge å akseptere at min mann var død. I 25 år har han vært fisker, vi har ventet på ham så ofte, vært engstelige for dårlig vær. Men vi hadde aldri forestilt oss at han skulle dø slik. Først da skipperen Jean-Yves Barbeau fortalte meg detaljert om hva som skjedde da de lå på bøyene i sjøen, klarte jeg å akseptere at han ikke er her mer. Han druknet ikke. Han fikk hjertestans på grunn av det kalde vannet, sier enken.

Liket er aldri funnet.

— Hva om Zape blir frikjent?

— Jeg aksepterer det rettslige resultatet, men det vil aldri være tvil hos meg om at han opptrådte fullstendig umoralsk i situasjonen, sier Vassel.

Mens de tre øvrige familiene kjemper for millionerstatning fra Odfjell, som er rederiet bak kjemikalietankeren «Bow Eagle», snakker ikke Vassel om penger.

— Jeg er ikke interessert i noe forlik. Penger får ikke min mann tilbake. Jeg skal fortsette å kjempe for denne saken til jeg får svar og til rettferdighet har seiret. Det er bare på den måten jeg kan få fred i hjertet mitt igjen.

<b>FREMDELES TØFT:</b> Katia Vassel (til venstre) er enke etter en av fiskerne på «Cistude», båten som ble rent i senke av den norske tankeren «Bow Eagle». Hun og døtrene har vært avhengige av mye hjelp og støtte siden ektemannen omkom, og søsteren Sonia Fradet (til høyre) bidrar daglig.<p/> FOTO: Carine Janin, OUEST-FRANCE