• Jeg har vært så heldig at det er nesten flaut, sier Gunnlaug Steine (53). Fredag ble hun utskrevet fra Haukeland.

— Det er ikke synd på oss, sier Gunnlaug Steine bestemt.

— Men det er hjerteskjærende å tenke på naboene. Både på hun som er død og den unge familien i nabohuset som er så hardt rammet.

Gunnlaug og mannen Malvin Holsen (59) bodde i Hatlestad terrasse 42. Han var i Algerie da raset rammet hjemmet. De voksne barna har flyttet hjemmefra.

— Det som opprinnelig var foreldresoverom, har vi gjort om til gjesterom, så jeg sov på det gamle barnerommet i annen etasje. Det var det som reddet meg, sier Gunnlaug.

Hun forteller at hun våknet av et smell og gikk ut i gangen. Der møtte hun bokstavelig talt veggen. Etter å ha kledd på seg, gikk hun ut i bakhagen fra første etasje. Da hun kom ut, hørte hun naboer skrike om hjelp og skjønte at noe forferdelig hadde skjedd. I nabohuset var det to ungdommer som ikke kom seg ut. Gunnlaug greide å knuse et vindu slik at de kom seg ut den veien. Selv var hun opptatt av å få varslet om ulykken, og kom seg ned til hovedveien der hun traff den første politipatruljen.

- Du kunne ringt før

Vindusknusingen førte til at Gunnlaug skadet hånden. Da BT traff henne fredag ettermiddag, var hun nettopp utskrevet fra Haukeland Universitetssjukehus.

— Jeg har absolutt respekt for opplevelsen. Men jeg har vært så heldig at det nesten er flaut. Og jeg er så takknemlig. Takknemlig for at sønnen vår er flyttet ut og for at vi ikke hadde gjester. Jeg hadde bare meg selv å ta vare på. Det føltes som om alle mine sorger var slukket da jeg kom på akutten. Der fikk jeg varme klær og noen som tok vare på meg. Brillene mine lå igjen i huset, men jeg fikk raskt et par nye, sier hun, og skryter både av hjelpemannskapet som var raskt på plass og de ansatte på Haukeland.

— De har vært fantastiske. De åpnet en dagavdeling der alle som var rammet fikk være, barna våre fikk være på besøk og vi fikk snakke med en psykiater med det samme vi kom dit.

Ektemannen Malvin jobber i Statoil og skulle egentlig vært i Algerie i tre uker til. Men da han fikk tekstmelding fra datteren om hva som hadde skjedd, gikk veien rett til kontoret for å bestille flybilletter hjem.

— Der satt han da jeg ringte i 5-tiden om morgenen. «Du kunne nå ringt før», sa han, forteller Gunnlaug.

Huset var ikke solgt

— I dag føler jeg meg nesten som da jeg hadde født barn. Nå har jeg fått en ny sjanse som jeg må bruke godt. Men det var jo en tøff medisin, legger hun til.

Ekteparet har nettopp kjøpt nytt hus i Fana, og både seng og bilder er flyttet dit. Foreløpig pusser de opp, men det er fullt mulig å bo der. At mye av inventaret i huset i Hatlestad terrasse sannsynligvis er ødelagt, tar de ikke så tungt.

— Vi greier oss med en seng og campingbord. Det er på ingen måte synd på oss, vi har både nytt hus og hytte, og trenger ikke å være til bryderi for noen. Heldigvis var ikke salget av det gamle huset avsluttet. Vi ønsker ikke at noen skal måtte flytte inn der, sier Malvin bestemt, før telefonen kimer igjen.

— Vi har fått så mange blomster og hilsener, og virkelig fått bevis på at folk bryr seg om oss og er bekymret. Noen av dem har vi ikke snakket med på lenge. Det er en flott gave til en dame i overgangsalderen, smiler Gunnlaug.

— Ikke nok med at jeg kom nærmest uskadet fra det hele. Den hånden som er skadet, er den venstre. Men jeg skal nok utnytte situasjonen litt likevel. Malvin får male, så kan jeg peke, sier hun med et smil.