Hver morgen på barneskolen kastet Eileen Hornell Ystheim opp på busstoppet fordi hun var redd for å gå på skolen.

Så gikk hun på bussen, og lette etter en plass å sitte. Ikke kunne hun sitte bak, for de sa hun luktet vondt. Ikke kunne hun sitte fremme, for de sa også at hun luktet vondt.

Da de kom til skolen, listet hun seg inn i klasserommet og håpet at ingen skulle se henne. Bare sånn unngikk hun svik, sårende kommentarer og slag.

Kunne eksplodere

Hornell Ystheim gikk på barneskole på Frøland i Samnanger. Hun forteller at hun ble mobbet der i seks år. Historien over er en av flere.

Da hun startet på ungdomsskolen var hun en angstfylt og hevngjerrig ungdom. Men endelig fikk hun være i fred, og det benyttet hun til å

snu på rollene.— Da tenkte jeg at skal jeg først skille meg ut og ikke være med i gjengen, så skal jeg gjøre det til det fulle. Jeg oppsøkte ikke andre for å plage dem, men med en gang noen sa noe til meg kunne jeg eksplodere. Da kunne jeg være ganske stygg, forteller Hornell Ystheim.

Hun fortalte seg selv at hun hadde lyst til å ta avstand, og rakket ned på det andre hadde.

Verst gikk det ut over de voksne, mener hun. Hornell Ystheim er sikker på at lærerne gjennom hele barneskolen så at hun ble mobbet uten at de grep inn. Hennes nye lærere fikk gjennomgå.

— Jeg var så sint på skolen, de voksne og systemet. Av alle mobbet jeg lærerne mest. Jeg gjorde hærverk og sa mye stygt, seier hun.

Sjelden hevn

Forsker Mona Solberg ved Uni Helse har forsket på barn som både er mobbere og mobbeoffer. Rundt ti prosent av kvinnelige mobbeofre mobber andre, rundt 20 prosent av mannlige mobbeofre gjør det samme. Til sammen utgjør denne gruppen rundt to prosent av alle elevene i norsk grunnskole.

— Jeg mener det er viktig å se på disse som en egen gruppe. De har kjennetegn til felles med både mobberne og mobbeofrene. De ligner mobberne ved å være aggressive, men de har også psykiske problemer, er deprimerte og har dårlig selvtillit slik som mobbeofrene, sier Solberg.

De barna som har slike doble roller sliter ofte mye, sier Erling Roland, professor ved læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.— De har en forvirret situasjon, de prøver gjerne å komme seg ut av situasjonen der de blir mobbet ved å hevde seg på å mobbe andre, sier han.

Hevn kan også være en av utløserne for at et mobbeoffer blir en mobber, men Roland mener dette er mer sjelden.

— I mange tilfeller vil de som er blitt mobbet ha nok med å klare seg i etterkant, sier han.

- Et rop om hjelp

Hornell Ystheim fikk stempelet utagerende atferd. Hun skulket mye, og ble til slutt plassert i spesialklasser.

— Det var ingen som så at det jeg gjorde var rop om hjelp. Det var ingen som koblet det med det jeg hadde opplevd på barneskolen, sier hun.

På barneskolen var de fem jenter i klassen. Hornell Ystheim sier at jentene kunne late som de var vennene hennes, så de kunne lokke hemmeligheter ut av henne. Etterpå ble det spredt til hele skolen. Guttene kunne stille seg i ring rundt henne og dytte. Sa hun noe, begynte de å slå.

— Slik jeg ser det i dag opplevde jeg fysisk og psykisk vold nesten daglig. Så jeg slet veldig med det, og da jeg begynte å utagere på ungdomsskolen var det en slags form for hevn eller hevding, sier hun.

Vanskelig å se

Forsker Mona Solberg mener mye kan løses ved at skolen tar tak i mobbing.

— Klarer skolen å stoppe mobbingen, vil man ikke skape grobunn for at noen mobbeofre bygger opp aggressivitet, sier hun.

Solberg påpeker at den gruppen som både mobber og blir mobbet er en vanskelig gruppe å forholde seg til.

— Læreren kan lettest se mobberdelen, fordi den er oftest mer synlig. Så når elever som selv mobber kommer og sier de blir mobbet, kan det være vanskelig for læreren å tro dem, sier Solberg.

Hun sier det er viktig at lærerne er klar over at noen barn tilhører begge grupper, og ser etter symptom.

— Er mobberen selv deprimert og har få venner, gir det en pekepinn på at personen har en dobbel rolle.

Har gjort opp

Det tok mange år for Eileen Hornell Ystheim å jobbe seg gjennom alt hun gjennomgikk i skoleårene. Hun forsøkte å dra til utlandet og begynne på nytt. Det gikk ikke. Til slutt måtte hun søke hjelp, og ta et oppgjør med seg selv.

— Nå er jeg kommet så langt at jeg ikke er sint på enkeltpersoner, men jeg bærer nok fortsatt nag til systemet, sier hun.

Selv har hun prøvd å gjøre opp for seg, og har forsøkt å ta kontakt med dem hun var stygg med for å snakke ut.

— Det har gått forbausende bra. Reaksjonen deres er at de så at jeg hadde det vondt, og var glad for at jeg har det bra nå. Jeg har ofte tenkt at jeg var et monster på ungdomsskolen. Men nå ser jeg jo at jeg ikke var det.

BT har vært i kontakt med Olav Aarvik som var rektor på Frøland skole da Eileen Hornell Ystheim var elev der, og hun har fritatt ham fra taushetsplikten. Han ønsker likevel ikke å kommentere saken i det hele tatt.