**- Hvilke reaksjoner har du fått på intervjuet i Aftenposten, der du fortalte om hvordan du sprakk etter 17 år som rusfri?**

— Det har vært helt overveldende. Jeg har fått så mange varme, gode tilbakemeldinger, både fra aktive brukere, fagfolk og politikere. Det er spesielt hyggelig å få trøstende ord fra folk jeg er sterkt uenige med i ruspolitikken, som helseminister Bent Høie.

**- Hvilke tanker gjør du deg om det du har vært gjennom?**

— Det hender fremdeles at når jeg snakker om det, så er det som om det sier «pang» og eksploderer i ansiktet mitt. Jeg er veldig overrasket over at det skjedde - jeg er like sjokkert som alle andre. Mange er skuffet. Noen i rusmiljøet har sett på meg som et forbilde og et symbol på at det er mulig å bli rusfri, selv om man er tett på miljøet og jobber med å dele ut brukerutstyr. Noen tror jeg er sterkere enn andre fordi jeg har vært mye i mediene. Sånn er det ikke. Jeg må være åpen for at det kan skje igjen.

- Du har fortalt at du var i krise på grunn av samlivsbrudd og at din sønn døde av kreft. Hva tenker du om beslutningen du tok da du kjøpte og brukte den dosen med amfetamin?

— Jeg har stor forståelse for den beslutningen. Mitt liv var uoverkommelig, jeg hadde det så vondt. Vi gjør alle dumme ting. Dette var min måte å feile på. Jeg skulle opp i leiligheten etter å ha delt ut brukerutstyr, da jeg ble spurt om jeg ville kjøpe amfetamin. Det spørsmålet har jeg fått mange ganger, men denne gangen tenkte jeg «ja, det vil jeg». Plutselig forsvant alt det vonde. Det føltes veldig riktig der og da.

**- Du er veldig for heroinbehandling. Hva godt gjør det å gi rusmidler til rusavhengige?**

— Det redder liv, og det reduserer kriminaliteten. Det er gjennomført forsøksprosjekt i syv land som kan vise til gode resultater. Når man slipper å bruke tid på kriminalitet for å få penger til illegalt stoff, så frigjør man ressurser til konstruktive aktiviteter. Det gir handlingsrom til å trappe ned dosene og etter hvert gå over til subutex eller klare seg helt uten medisin.

**- Politijurist Helge Vigerust har tidligere sagt til BT at mange gjengangerkriminelle får Lar-behandling i tillegg til at de driver omfattende blandingsmisbruk av illegale stoffer. Hva får deg til å tro at heroinbehandling vil erstatte andre stoffer?**

— Politiet er de siste vi burde høre på når det gjelder ruskompetanse. Det er helt malplassert at de uttaler seg om rusfeltet. De plukker vanskeligstilte, kaller dem kriminelle, og tauer dem inn for å øke oppklaringsprosenten. Da slipper de å drive med vanskelige ting, som etterforskning av virkelige kriminelle. Det er som da homoseksualitet var forbudt og politiet raidet offentlige urinaler for å ta homofile. Kriminaliseringen av rusavhengige må kastes på historiens skraphaug, sammen med undertrykkelsen av homofile, samer, jøder, romfolk og andre minoriteter.

**- Men politiet i Hordaland har jo gått inn for heroinbehandling?**

— Det er flott, og det viser at det er gode krefter også i politiet. Men samtidig ser vi at politiet er en veldig drivkraft for undertrykkelsespolitikken. Det er ikke rom i etaten for å mene det jeg gjør, da hadde man fått sparken.

**- Du kaller stengingen av Nygårdsparken og bortvisning av rusavhengige for «renovasjon». Har ikke barnefamilier ved parken og næringsdrivende i Vågsbunnen krav på et rusfritt miljø?**

— Alle er enige om at vi ikke bør ha et stort, åpent rusmiljø. Det er virkemidlene vi er uenige om. Politiets aksjoner fører til at miljøet sprer seg til nye områder, samtidig som brukerne får det verre. Det vi trenger er heroinklinikker, sprøyterom og væresteder med sosialfaglig personell. Da kunne politiet kjørt brukerne dit i stedet for til en glattcelle.

**- Hvordan ser du for deg norsk ruspolitikk om 15 år?**

— Jeg håper vi får se samme utvikling som for homofili, som gikk fra å være kriminelt og en sykdom, til å bli et valg for hver enkelt. Jeg håper samfunnet slutter å blande seg opp i hvilke rusmidler den enkelte velger å bruke, og at vi klarer å skille mellom rusbruk og rusproblemer. Og får man rusproblemer, så trenger man hjelp og ikke straff.

- Hva med din egen situasjon?

— Jeg håper jeg er ferdig med rusproblemene mine. Om jeg fortsatt kommer til å bruke noe, vet jeg ikke. Jeg håper jeg klarer meg uten.