For 48 år siden sto Harald Sætre på kaien i Uskedalen og tok bilde av MS «Midthordland». Det var hans aller første bilde av en ferge.

Harald Sætre.
PRIVAT

— Jeg husker det veldig godt. Jeg hadde nettopp kjøpt fotoapparat. Jeg var flau - man tok liksom ikke bilder bortsett fra på 17. mai - og stilte meg bak et naust. Det bildet er ikke med i boken, sier Sætre.65 år gammel har han endelig samlet minner og materiale i boken «Fram og tilbake over fjorden». Det handler først og fremst om storhetstiden til Hardanger Sunnhordlandske Dampskibsselskap (HSD).

15.000 bilder

Sætre har rundt 15.000 fartøybilder i samlingen sin.

— En fergenostalgiker som meg kan bli helt på gråten av slike bilder, sier forlagsjef Otto Ersland i Kapabel forlag. Han har nettopp bestilt 1000 nye bøker.

Ersland startet forlaget for rundt ti år med overskuddet fra «Dei fine ferjene», som solgte 5500 eksemplarer. Den boken skrev han selv.

Utover på 1970-tallet fikk HSD bygget mange nye ferger. Men selskapet slet stadig med eldre, mindre ferger som ikke var egnet til å ta unna den stadig økende biltrafikken. Dette bildet er av en av de mindre fergene, MF Rosendal, i rute mellom Tørvikbygd og Jondal. - Dette seiler opp som det store sambandet etter Folgefonntunnelen og Jondalstunnelen, sier Harald Sætre.
HARALD SÆTRE

— Jeg fikk et brev fra en far med en autistisk sønn. Gutten hadde slitt ut tre eksemplarer, sier Ersland.Han ble kjent med Sætre under arbeidet med boken i 2005.

Forfatteren har tatt mange av bildene selv, men opphavet til et spesielt bilde fra Halhjem i 1974 er ukjent. Her ser vi de tre fergene Odda, Kinsarvik og Hardingen kjempe om plassen foran O-biler fra Bergen på kaien.

— På den tiden gikk det en rekke fergeturer fra Halhjem, noe skiltene viser. Det var også en egen fergeekspeditør med assistenter til å holde orden på bilkøene, sier Harald Sætre.Etter åpningen av fergefri vei på Filefjell i 2000 og Hardangerbrua i fjor, står nettopp Halhjem - Sandvikvåg igjen som det store fergesambandet på Vestlandet (tredje størst i Norge) men med bro over Bjørnafjorden vil også gassfergene til Fjord 1 forsvinne.

Køene borte

Atmosfæren i Kvanndal var også spesiell. Der kunne det være lange bilkøer på 60- og 70-tallet, særlig i helgene og om sommeren. Oppstillingsplassen på kaien ble ofte for liten og bilene kunne stå flere kilometer langs veien.

«Fedrene hadde ferie, dei hadde oppbretta skjorteermer, mødrene laga ertesuppe frå Toro med pølsebitar i til middag. Me ungane spela badminton med ukjente ungar me aldri såg att…», heter det i forordet.

Forfatteren tok dette bildet for nesten 40 år siden. Særlig i helgen var det køer i Kvanndal.
HARALD SÆTRE

I dag er køene stort sett borte. Gjennomsnittlig ventetid på Halhjem — Sandvikvåg var ifølge en reisevaneundersøkelse i 2012 nede i tolv minutter. Hver femte passasjer ventet mindre enn fem minutter.Likefullt betjener sambandet 2500 kjøretøy daglig, mot 3700 i løpet av hele det første driftsåret i 1958.

Bekymret

Fergenes toppår var ikke på 70-tallet, slik køene den gang antyder, men i 2000. Ved tusenårsskiftet var det hele 31 ferger i drift i Hordaland.

Så kom Trekantsamarbeidet og slukte fire samband i Sunnhordland, blant den sterkt trafikkerte Skjersholmane - Valevåg.

— Frem til Trekantsamarbeidet ble åpnet 30. april 2001, var det stort sett økning i fergetrafikken i de fleste sambandene i HSDs rutedistrikt. Større og mer effektive ferger førte med at trafikantene slapp å oppleve køer og lang ventetid som på 60- og 70-tallet, sier Harald Sætre.

Jo mer broer og tunneler, desto mer østlendinger blir vi

Otto Ersland

I dag er det 24 ferger igjen, fordelt på 18 samband. Både Ersland og Sætre er bekymret for utviklingen.

— Fjordene som bandt sammen landsdelen, ble plutselig et problem på 80-tallet. Jo mer broer og tunneler, desto mer østlendinger blir vi. Vi mister det lokale særpreget. Med firefelts motorvei fra Bergen til Stavanger vil Sunnhordland tørke opp. Tysnes og Stord vil bli ferieplass for postkost-bergenserne. Og tenk på turismen, sier Otto Ersland.

Sætre er også trist over at HSD er borte. Transportkonsernet med hovedkontor i Bergen, opphørte som eget selskap etter fusjonen med Gaia i 1996. Selskapet som slukte flere mindre selskapet, ble slukt selv til slutt. Hovedfienden Stavangerske overtok.

«Dei fira HSD-flagget, måla over rosetten og heiste sin eigen vimpel i mastetoppen. Alt har si tid og ikkje noko varer evig», skriver Sætre i boken.

Hva er ditt beste fergeminne? Fortell oss under:

De såkalte 30-bilersfergene ble ofte for små når helgetrafikken satt inn. Her er det MF «Bjørnefjord» som tar unna noe av køen på en søndag ettermiddag på Løfallstrand på 70-tallet. Fergekaien er nå lagt den og flyttet til Årsnes.
HARALD SÆTRE