For første gang i Norge settes det et tak på hvor mange innvandrerbarn det kan være i en barnehage. Byrådet vil at minst 30 prosent skal ha norskspråklig bakgrunn. Stortingsrepresentant Abid Raja (V) sier at han heier på byrådet i Bergen.

— Ikke diskriminerende

— Jeg synes det er veldig spennende det Bergen er i ferd med å gjøre. Jeg er fullstendig uenig likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik og Antirasistisk senter, som kaller dette diskriminerende. Om det er noe, er det faktisk favoriserende for innvandrerbarn, sier Raja.

Raja har selv innvandrerbakgrunn.

— Vi vet at svært mange innvandrerbarn snakker veldig dårlig norsk på skolen. Flere henger etter og kan ikke optimal norsk selv etter to-tre år på skolen. På videregående er det mange innvandrere, særlig gutter, som faller ut. Det Bergen er i ferd med å gjøre er å forebygge en underklasse av innvandrere, sier Raja.

Han ser bare fordeler ved tiltaket, dersom byrådet i Bergen klarer å gjennomføre det uten å busse barnehagebarn.

Nasjonal debatt

— Det Bergen er i ferd med å gjøre er forskningsbasert. Den viktigste språkutviklingen skjer i den uformelle, sosiale omgangen, det er der norskoverføringen vil være sterkest, sier Raja.

Akershus-politikeren er spent på hva andre store innvandrerkommuner, som Oslo, Drammen, Trondheim, Stavanger og Lørenskog, mener om bergenstiltaket.

— Jeg heiser flagget for byrådet i Bergen. De som kaller dette diskriminering har misforstått. Dette vil tvert imot være en fordel for innvandrerbarna, sier Raja.

Han ønsker en nasjonal debatt rundt forslaget.

— Om lokalpolitikere har helt forskjellige meninger om dette, er det et spørsmål som Stortinget må mene noe om. Skal hva slags norskopplæring du får avhenge av hvilken kommune du bor i? Den debatten vil fremtvinge seg selv. Har du nasjonale forurensingsmål for eksempel, så lar du ikke kommunene selv bestemme om de skal følge dem, sier Raja.

- Lite gjennomtenkt

Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk senter, sier han fortsatt ser på tiltaket byrådet i Bergen har foreslått som upresist og lite gjennomtenkt.

— I barnehager hvor det er et faktisk problem at få avbarna snakker norsk, mener vi at det selvsagt må gjøres noe. Men det mantrenger, er da å sørge for at det er nok barn der som snakker norsk – og debarna må ikke nødvendigvis være etnisk norske, sier Steen.

Han mener det som trengs er tiltakspakker, rettet inn mot barnehagene som faktisk sliter med språk.

— Det kan bety, i samråd med elevene, å fordele barn ut fra språkferdigheter, men ikke ut fra etnisitet, sier Steen.