• Norge har gitt meg et nytt hjem etter jeg flyktet fra krigen hjemme i Sierra Leone. Men for meg blir det ingen fred før barna mine er hos meg.

Janet Tucker (36) går hvileløst frem og tilbake på gulvet hjemme i stuen på Kolås på Lindås. Tårene renner i fortvilelse og sorg over at hun ikke får ha sin ni år gamle datter Regina hos seg. Siden 21. desember i fjor har datteren vært plassert på ukjent adresse for moren.

— De kom og tok henne bak min rygg. Jeg har ikke ord for min skuffelse over norske myndigheter, sier hun mens tårene renner.

Barnevernet kom og hentet datteren mens hun var i besøkshjem. Verken moren eller advokaten hennes ble informert om at barnevernet grep inn med akuttvedtak for å plassere datteren i fosterhjem.

Ifølge vedtaket fra barnevernstjenesten i Lindås kommune, som Janet Tucker har gitt BT tilgang til, ble akuttplasseringen gjort etter at datteren skulle ha fortalt besøksmoren at hun var blitt slått av moren og søsknene sine hjemme.

Slo barna i Afrika

Advokaten hennes, Eva Drageset, har klaget på akuttvedtaket, og saken skal om få dager opp i fylkesnemnden. I klagebrevet skriver advokaten at Tuckers omsorgsevne er blitt utførlig vurdert av sakkyndig tidligere. Konklusjonen var at Janet Tucker var den som kunne gi barna sine det beste omsorgsalternativet.

Drageset understreker også at moren har en annen kulturell bakgrunn.

— Tucker har erkjent at hun har straffet barna fysisk i Afrika og den første tiden etter hun kom til Norge. Men etter at hun fikk kunnskap om vår kultur, har hun ikke slått barna, hevder advokaten i brevet.

Krigens redsler

Janet Tucker er en kvinne som har mange sterke og traumatiske opplevelser bak seg. Opplevelser hun aldri vil kunne glemme. Hun har opplevd borgerkrigen i Sierra Leone i all sin grusomhet.

Mannen hennes ble skutt rett foran øyene hennes. Regina fødte hun helt alene mens krigshandlingene foregikk overalt rundt henne. De som skulle hjelpe til ved fødselen måtte flykte fra den barselssyke kvinnene for å unnslippe kulene. Da Regina var baby, måtte moren flykte ut i skogen. Senere fikk hun et barn til. Men barnet døde før hun kom til Norge.

Til Lindås kom hun som kvoteflyktning fra en flyktningleir i Liberia i 1999, i følge med 25 andre kvoteflyktninger fra samme hjemland. 15 av flyktningene var mindreårige.

Sammen med henne kom også de tre barna hennes og fire barn som hun hadde tatt omsorgen for først under flukten fra det krigsherjete hjemlandet og i flyktningleiren.

Vant over barnevernet

Det er andre gang Janet Tucker opplever at barnevernet tar fra henne ett eller flere barn ved akuttvedtak.

Første gang det skjedde, var like før jul for to år siden.

Den gang tok barnevernet barna mens de var på skolen. Barna ble plassert i et barnevernstiltak med hemmelig adresse. Barna fortsatte først på samme skole som før, men gjorde «opprør» og rømte hjem. Deretter ble de tatt ut av skolen og flyttet.

Gode hjelpere hjalp moren som ble akutt syk og innlagt på sykehus på grunn av påkjenningene.

Janet Tucker vant over barnevernet i fylkesnemnda. Men barnevernet anket til tingretten. Først etter at psykolog Claus Jebsen ga sin uttalelse som sakkyndig, trakk barnevernet i Lindås saken.

De to siste årene har Janet Tucker selv følt at hun har fått mer overskudd og krefter til å mestre det nye livet sitt i Norge.

Hun var utdannet lærer med universitetsbakgrunn i Sierra Leone og vil gjerne også ha en jobb i sitt nye hjemland. Blant annet har hun brukt mye tid på å lære seg norsk. Hun har også hatt jobber i den nye hjemkommunen. Blant annet har hun i en periode jobbet på Lindås Bo- og servicesenter.

Dyktig elev

I fjor høst begynte hun på Knarvik videregående skole for å utdanne seg til hjelpepleier.

Rådgiver ved Knarvik videregående skole, Brit Hitland, sier til BT at ved skolen kjenner de henne som en faglig svært dyktig elev.

Men helsen fikk en ny knekk da Regina ble tatt fra henne like før jul. Et nytt sykehusopphold var uunngåelig. Nå er hun sykmeldt.

I sine mørkeste stunder ser hun så mørkt på fremtiden at hun lengter tilbake til flyktningleiren i Afrika.

— Vi har grått mye her hjemme. Og vi er sikre på at Regina gråter også. Hun har ringt oss to ganger og sagt at hun vil hjem, men telefonen blir brutt. Ennå har vi ikke fått treffe henne, sier moren.

FORTVILET OG BITTER: Janet Tucker og barna hun har omsorg for er både fortvilet, frustrert og bitter over hvordan de er blitt behandlet på av barnevernet. På bildet blir hun trøstet av tre av barna sine. Fra venstre, sønnen Junior Tucker(19) hans søster Miatta (14) og Yeannie Sesay (10) Jeannie er ikke Tuckers datter, men hun har hatt foreldreansvar for henne siden hun kom til Norge.FOTO: JAN M. LILLEBØ