— Jeg begynte nesten å gråte under bystyremøtet i går. Byrådspartiene viser med dette at de lukker øynene for Bergens minoriteter, sier han.

Les også: Glødende krangel om kristendom

Under gårsdagens bystyremøte var en av sakene en høringsuttalelse til forslaget om ny formålsparagraf for skoler og barnehager. Et regjeringsoppnevnt utvalg vil erstatte den nåværende kristne paragrafen med en paragraf som i større grad avspeiler Norge som et multireligiøst samfunn. Det forrige byrådet støttet forslaget, mens det nye byrådet i går gikk imot forslaget.

- Lukker øynene for minoriteter

— Denne paragrafen favoriserer kun én religion. Byrådet lukker dermed øynene for oss minoriteter, sier Payan.

Han vil derfor melde byrådspartiene til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

— Jeg har kontaktet advokat Knut Rognlien, og sender ham et brev i løpet av dagen. Som bystyrerepresentant og muslim kan jeg ikke la være å reagere, sier Payan.

SV-representanten mener selv det beste ville være å skille religion og skole helt.

— Religion er en privatsak, og hører etter min mening ikke hjemme i skolen. Men hvis det skal undervises i religion, må dette inkludere alle religioner, ikke bare kristendommen, sier han.

- Et prestestyre

Payan mener bystyrevedtaket gir grunn til å kalle byrådet et prestestyre.

— Når byrådspolitikerne og deres bystyregrupper blander religion og politikk på denne måten, er de ikke noe annet enn et prestestyre. På samme måte som i Iran, sier Payan.

Han mener at byrådets politikk vil føre til større skiller mellom byens befolkning.

— Det nye mørkeblå byrådet er farlig for oss minoriteter og vil bidra til å skape større skiller i Bergen. At det blir oppmerksomhet rundt våre protester, vil bidra til å skape et inntrykk av at vi innvandrere krever mer enn vi har grunnlag for. Det er trist, men vi kan ikke sitte stille, sier han.

Regjeringen bestemmer

Advokaten Payan har kontaktet, Knut Rognlien, bisto foreldrene som vant KRL-saken mot Norge i Strasbourg i juni i år.

— Regjeringen har fått mulighet til å uttale seg om dommen fra i sommer. Etter at de har gjort dette, skal det meldes fra til domstolen om hvordan regjeringen har fulgt opp dommen. I denne uttalelsen vil vedtaket fra Bergen bystyre kunne tas med. Men det avgjørende er selvsagt hva regjeringen gjør, ikke hva kommunene måtte mene, sier Rognlien.

Men han påpeker at det blir interessant å se i hvilken grad kommunene følger opp det regjeringen bestemmer.

Etter å ha snakket med advokaten sin, sier Payan følgende til bt.no:

— Jeg forstår at jeg ikke kan melde de tre byrådspartiene til menneskerettighetsdomstolen kun på grunnlag av deres meningsytringer. Og jeg ønsker ikke å anmelde dem for å ha en annen mening enn meg. Men hvis Stortinget beslutter å beholde formålsparagrafen, vil jeg definitivt klage vedtaket inn til Strasbourg, sier han.

Provoserte gruppeledere

Byrådsleder Monica Mæland sier til bt.no at det forrige byrådet avga innstilling i tråd med Payans synspunkt.

— Det sittende byrådet har ikke behandlet denne saken. En anmeldelse av byrådet blir derfor mer enn underlig. Det er gruppelederne i bystyret som må uttale seg om dette, sier Mæland.

Gruppeleder for KrF, Filip Rygg, mener Payan bryter med grunnleggende ytringsfrihetsprinsipper.

— Payan sier her at han vil anmelde noen for å ha en annen mening enn ham og SV. Jeg oppfordrer ham til å begynne å jobbe med politikk i stedet for å prøve å hindre folks ytringsfrihet, sier Rygg.

Han sier videre at dersom Payan skal klage bystyrets høringsuttalelse inn for menneskerettighetsdomstolen, må han melde inn bystyret som helhet.

— I praksis vil han da anmelde seg selv, sier Rygg, som understreker at dette kun er en meningsytring, og at det er regjeringen som tar den endelige avgjørelsen i saken.

- Brudd på menneskerettighetene

Også Høyres gruppeleder Hilde Onarheim er kraftig provosert.

— Å melde inn tre partier for menneskerettighetsdomstolen for å mene noe annet enn SV, anser jeg som et grovt brudd på menneskerettighetene. Vi har aldri hatt noen tradisjon i bystyret for å anmelde andres meningsytringer, sier Onarheim.

Hun understreker at Norge aldri er blitt dømt for formålsparagrafen, kun for KRL-faget. At Høyres bystyregruppe har snudd i saken siden forrige valg, synes hun ikke er underlig.

— Programmet vårt er tuftet på kristne verdier, og vi har derfor ikke noe problem med å snu i denne saken. Jeg tror ikke noen barn har tatt skade av den paragrafen, sier hun.

Gruppeleder Tor Woldseth i Frp er oppgitt.

— Skal han anmelde alle fordi han er provosert over at han ikke fikk viljen sin? Vi andre lever i et demokrati og respekterer bystyrets flertall. Jeg vet ikke hva jeg skal si til sånt, sier Woldseth.

Bør den kristne formålsparagrafen beholdes? Si din mening her

KREVER RESPEKT: - Jeg har stor respekt for kristendommen, men forventer samme respekt for andre religioner, sier bystyrerepresentant Amir Payan. ARKIVFOTO: ODD MEHUS