— Jeg vet ikke hvordan jeg skal overleve, uten å vite hva som har skjedd, sier pappa Slawomir Golawski stille.

Det er få gatelys i Jamielnik. I den polske landsbyen, ti mil fra Warszawa, vugger høns på tunet. Mamma Teresa henger over en enkel krykke. Hun har vondt i foten, men mest i hjertet, forteller hun.

— Jeg klarer ikke å slappe av. Det eneste som hjelper er å blande sammen flere piller. Da får jeg sove, sier hun.

Det er litt over en uke siden familien fikk beskjed om at deres sønn Damian Golawski var meldt savnet i Etne. Han og tre kamerater kom aldri tilbake fra fisketuren på fjorden. Båten ble funnet med kjølen i været der den slo mot fjæresteinene. En av kameratene ble funnet død.

— Vi har holdt på håpet, men mistet det. Nå vet vi ikke engang om vi vil få kroppen hans hjem til Polen, sier foreldrene fortvilet.

Skulle selge bilder

Onsdag 13. juni: Mamma Teresa tar farvel med sin yngste sønn. Hun graver frem mat fra skapene, boksemat som han og kameratene kan varme opp langs veien. Sønnen har fortalt hvor dyr maten i Norge er. Reisen har vært planlagt i en uke og Damian forklarer foreldrene at en av kameratene skal betale for bensinen. Etter hvert som Damian tjener penger, skal han betale kameraten tilbake. De er i alt ni menn som reiser. Ikke alle kjenner hverandre, men alle kjenner sjåføren. Det er han som organiserer reisen.

— De skulle selge reproduksjoner av landskapsbilder, figurer og lete etter småjobber. Damian beskrev nordmenn som vennlige og landskapet som fantastisk. Han hadde vært der en gang tidligere i år, og gledet seg til å dra tilbake, forklarer storebror Robert.

Av tre rom i første etasje, er bare ett uten lys.

— Det var her han bodde, forklarer storebror og peker inn på det lilla rommet.

Sengen er redd. En genser kryper opp av en halvpakket bag bak sengen. På veggen henger Jesus i ramme. "Jezu ufam tobie", står det skrevet. Jesus, jeg stoler på deg

— Han var ikke så ofte hjemme. Han drømte om et stabilt liv, men det livet fantes ikke her. Tidligere hadde han to jobber i hovedstaten, men han måtte slutte. De hadde ikke bruk for ham lenger, forklarer Robert.

— Ville forsørge sønnen

Damian har en sønn på fire år. Han slet med å betale barnebidragene, men håpet på at norgesturen skulle føre til at han fikk lov til å treffe sønnen sin oftere.

— Han ville så gjerne være en forsørger. En gang reiste han til Sveits, og da tok han med masse klær hjem til gutten sin. Han var en god far når de var sammen. Han var snill og alltid i godt humør, forklarer mamma Teresa.

Tre dager etter at Damian forlater barndomshjemmet, tikker det inn en tekstmelding fra Norge.

— Si til mamma at jeg er fremme. Så langt, er alt ok, skriver Damian.

Vanskelig å få jobb

I hjembyen i Polen er det få muligheter for unge menn. De statlige gårdene er lagt ned en etter en. Private bedrifter har slått seg ned, men betaler en minstelønn som ikke får dagene til å gå rundt. Familien Golawski eier en ku, noen griser og noen hektar mark. For å forsørge familien, må 71 år gamle Pappa Slowomir reise til Warszawa hver fjerde dag for å jobbe som sikkerhetsvakt. Her arbeider han i et døgn i slengen. Lønnen er på 1600 kroner i måneden.

— Man kan godt si at Damian var eventyrlysten som person, men er du herfra, og har mulighet for å reise til utlandet for å jobbe, så reiser du. Du har ikke så mange andre valg, forklarer Robert.

Lite informasjon

Fredag ble leteaksjonen etter de tre savnede mennene i Etne midlertidig avsluttet. Store mannskaper har leitet gjennom hele uken, uten resultat. Gjennom historien har flere forsvunnet i fjorden, uten noen gang å dukke opp igjen.

— Vi har fått lite informasjon ifra Norge, og når vi spør får vi bare de samme svarene. Egentlig trodde vi at de hadde sluttet å lete allerede tirsdag, så det er godt å få vite at søket ikke enda er helt avsluttet. Da er det håp om å finne dem, sier Damians bror Marcin.

Mamma Teresa har fått beskjed om at hun kan få lov til å reise til Norge, for å se hvor sønnen forsvant, men hun vet ikke om hun tør.

— Jeg har aldri flydd før og er veldig redd for å fly. Dessuten snakker jeg bare polsk. Jeg vet ikke hvordan det skulle gå, sier hun.

Familien føler seg som i et vakuum. Dagene er som et venteværelse.

— Vi venter og venter, men vi vet ikke helt hva vi venter på. Vi har ikke snakket med presten om begravelse. Vi har jo ingen å begrave, sier Teresa.

Det har vært semifinale i europamesterskapet i Polen. I de polske nyhetssendingene er de fire kameratene forsvunnet til fordel for fotballfeber. I lokalavisen er ulykken en notis. Utenfor murhuset i Jamielnik er det nå blitt helt mørkt. Pappa Slawomir trykker på en bryter og konturene av mennesker får skygger i lyset. Brødrene hviler i trekk av nikotin. Pappa Slawomir holder seg litt i bakgrunnen. Ryggen er krok av bekymring.

— Damien var flink med hendene og han hjalp til på gården, selv om han syntes det var kjedelig. Jeg bare vet ikke hvordan jeg skal leve videre uten min sønn, hvisker han.

SAVNET: Damian Golawski er savnet etter båttragedien i Etne. Han drømte om jobb i Norge, for å kunne forsørge familien.
HAR MANGE SPØRSMÅL: Dagene passerer uten svar. Familien Golawski lurer på hva som skjedde med kameratene i Etne. - Tenk hvis de aldri finner vår sønn. Vi kan ikke holde en begravelse uten noen å begrave. Vi har så mange spørsmål. Alt er så vanskelig, sier mamma Teresa. Pappa Slawomir, Damians nevø Rafel (18) og brødrene Marcin og Robert synes det er vanskelig å holde håpet oppe.