Bergen bruker 550 millioner kroner mer på tjenester til innbyggerne enn gjennomsnittet i Norge. Dette er like mye som byen nå krever inn i eiendomsskatt på bolig.

Finansbyråd Liv Røssland kaller pengebruken «en bevisst prioritering».

— Kunne Bergen ha kuttet alle tjenester til et lovpålagt minimum og på den måten unngått eiendomsskatt?

— Nei, vi mener det ikke ville vært mulig, sier Røssland.

Dyrt forfall

Bergen har latt skoler og kommunale bygg forfalle i flere tiår. Etterslepet på vedlikehold krever store investeringer. Det er dette som gjør eiendomsskatt nødvendig, ifølge Røssland.

— Det er ikke mulig å kutte tjenestene så mye at det kan finansiere vedlikeholdsetterslepet, sier hun.

Siden byrådet mener dette ikke er et alternativ, har de valgt å bruke mer penger på enkelte velferdstjenester.

SPARER INN: Den ekstra pengebruken på tjenester finansieres i stor grad av effektiv administrasjon og lave rentekostnader. 190 millioner må kommunen dekke på andre måter.
Håkon Block Vagle

Sammenlignet med resten av landet, bruker Bergen mer penger på barnevern, pleie og omsorg, sosialtjenesten og barnehager.— Vi kan gjøre dette fordi vi bruker mindre penger på administrasjon, renter og avdrag, sier byråden.

- Eiendomsskatt og sterk offentlig pengebruk. Er det egentlig noen forskjell på dere og opposisjonen nå?

— Pengene går ikke til vanlig drift. Da ville vi aldri gjeninnført skatten. Vi gjeninnfører skatten for å få bukt med et midlertidig problem, nemlig vedlikeholdsetterslep, sier Røssland.

Skatten vil vare lenge

Byråden medgir at bergenserne nok må belage seg på å betale eiendomsskatt i mange år fremover.

Da Trondheim skulle kvitte seg med sitt skoleforfall, tok det ti år.

— Vi går mye lenger og kartlegger alle våre formålsbygg, sier finansbyråden.

Frp-politikeren er tydelig på at det smerter.

— Dette er ikke en ønsket skatt. Den er veldig urettferdig, fordi den rammer uavhengig av betalingsevne.

55.000 kr i gjeld per bergenser

Siden det borgerlige byrådet overtok i 2003, har byens lånegjeld økt fra 10.000 kr til 55.000 kr per innbygger i 2014.

Nå har hver bergenser 1000 kr mer i gjeld enn gjennomsnitts-nordmannen.

De neste årene vil gjelden vokse seg enda større.

— Dette er en politisk prioritering for å pusse opp og bygge gode skoler. Men vi kan ikke låne oss ut av situasjonen. Vi må vurdere å innføre en form for handlingsregel for hvor mye gjeld vi kan ta opp, sier Frp-politikeren.

- Hvor mye gjeld tåler Bergen? Har du trukket en grense?

— Det vil være helt avhengig av byens økonomi og rammevilkår. Et absolutt tall er ikke lagt.