— Han har vært i renholdsbransjen så lenge jeg kan huske. Det har aldri vært snakk om at det var noe urent mel i posen. I så fall hadde det kommet frem. Det var så mange som brukte ham, sier Erlend Gundersen, som driver en rekke av byens mest populære utesteder.

De siste 10-12 årene har han kjøpt vasketjenester fra den siktedes firma. Selv kom han i kontakt med ham da han startet opp.

Faktura hver måned

— Det er mildt sagt et sjokk for oss. Han er en av de største aktørene på renhold av utelivssteder og restauranter. Han har alltid vært der, sier Gundersen.

Han forteller at den siktede sendte faktura hver måned på ca. 7000 kroner for hvert utested. Denne inkluderte 45 minutters vasking hver dag. Det gir en omtrentlig timespris til på litt over 225 kroner.

— Det var kun en som vasket på hvert sted. Vi kjente oss absolutt trygge på at det var innenfor minstelønn. Det ville begynt å skurre hvis det var lavere, forteller utelivsaktøren.

Den siktede rengholdskongen skal imidlertid ha tatt mye av pengene i sin egen lomme.

Nekter straffskyld

Blant annet skal mannen i 40-årene ha tjent rundt fire millioner kroner på lave lønninger og utnyttelse av arbeidskraft.

Hans egen bror er blant ofrene, og sammen med en annen er han siktet for blant annet sosial dumping og grov menneskehandel. Begge to nekter straffskyld.

TODELT ANSVAR: Oppdragsgiverne har også ansvar for at tjenestene de kjøper kommer fra lovlige aktører og at de driver riktig, påpeker tilsynsleder Marita Scott.
Tor Høvik

Arbeidstilsynet har ikke vært på tilsyn hos selskapet som nå er registrert på den siktede.

— Selv om bedriften må ha lovlige arbeidsvilkår, har oppdragsgiverne helt klart et ansvar, sier tilsynsleder Marita Scott.

Det er eksempelvis ikke nok å bare vise til faktura.

— Alle må sikre at de får informasjon om at rengjører har minimumslønn og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsforskriften, sier hun.

Det var ingenting som pekte på at den siktedes firma opptrådte ulovlig, påpeker Gundersen.

— Arbeidstilsynet har tidligere spurt oss hvem som vasket. Da oppga vi navnet på siktede og fikk ham på en måte klarert, sier han.

Ulovlig opphold

Mannen skal ha stiftet en rekke firma som etter hvert gikk konkurs.

Det er imidlertid ikke mulig å opprette en virksomhet uten fødselsnummer eller ID-nummer.

- Hvor har systemet sviktet?

— Det er vanskelig å si. Vi kjenner ikke til hvordan bedriften er etablert, sier Scott fra Arbeidstilsynet.

Hun påpeker at de ser på saken som svært alvorlig.

— Vi følger naturligvis opp slike saker og vil vurdere hva vi skal gjøre videre. Det er tydelig at oppdragsgiverne har liten kunnskap om ansvaret deres, sier Scott.

Denne saken er blitt rettet i ettertid. Først skrev vi at den siktede hadde fått avslag på asyl i 1997. Dette stemmer ikke. Både mannen og hans fornærmede bror har lovlig opphold i Norge.